Les Byggeindustrien digitalt
I Norge er det heldigvis få giftige kryp og dyr, men noen er det.
Stikk fra veps, humler og bier rammer mange og kan være potensielt livsfarlige. I sjøen duver brennmaneter rundt med sine sviende tråder. I vannet langs strendene kan fjesingen ha gravd seg ned i sanddynene, klar til å stikke sine spisse giftpigger inn i barbeinte badeføtter. Og vår eneste giftige slange, hoggormen, kan påtreffes i skog og mark.
Unngå giftsuging
Og like sikkert som at noen vil bli stukket, bitt eller brent også i år, er det at en rekke kjerringråd vil bli rislet over den uheldige, både av bekjente, medier og internett.
Men ikke alle råd er verdt å følge, ifølge Giftinformasjonen. Avdelingen har døgnåpen vakttelefon (22 59 13 00) og får et godt innblikk i de mange rådene som florerer. Noen av dem virker helt mot sin hensikt, forteller rådgiver Lise Ringstad.
– Når det gjelder for eksempel hoggormbitt, så er det en utbredt misforståelse at man skal prøve å suge ut giften fra bittstedet. I utlandet kan man også få kjøpt innretninger til dette. Men dette er uheldig, for jo mer du rører ved bittstedet, jo mer vil du påskynde at giften sprer seg i kroppen. Det øker også faren for infeksjoner, advarer hun.
Det korrekte er å holde seg mest mulig i ro og la bittstedet være i fred. Noen må imidlertid alltid til sykehus etter bitt.
Ikke eddik
– Når det gjelder brennmaneter, er det mange som har hørt at det hjelper med eddik eller ferskvann, og at man skal skrubbe og gni. Men dette kan gjøre forgiftningen verre, forteller Lise Ringstad.
Andre mer aparte råd som heller ikke hjelper – heldigvis, får man kanskje si – er å tisse på brennstedet, eller bruke kjøttmørningsmiddel.
Skylling med rikelige mengder saltvann og nedsenking av den brente kroppsdelen i varmt vann opp til 45 grader, er derimot det som anbefales. Varmebehandling anbefales også ved fjesingstikk.
Stikk av veps, bier og humler er den vanligste forgiftningen man kan bli utsatt for, og også den potensielt farligste, dersom man er allergisk. Stikkene forårsaker i snitt et par dødsfallet i året.
– Men alt i alt er vi opptatt av å avdramatisere farene. De fleste får ufarlige, men ubehagelige reaksjoner som går over av seg selv, understreker Ringstad.