Har en plan om å redde truet bille

Sinoberbillen (Cucujus cinnaberinus) er en sinoberrød flatbille (i familien Cucujidae) som lever i tilknytning til døde eller døende trær, først og fremst osp. Billen er i Norge kjent fra fire kommuner i Aust-Agder, Drangedal i Telemark, Larvik i Vestfold og Lørenskog i Akershus.

Arten antas å være i tilbakegang i ytterkanten av sitt europeiske utbredelsesområde og er rødlistet i en rekke europeiske land. Den er sterkt trua i Sverige, og kritisk trua i Finland. Verdens naturvernunion, IUCN, har betegnet sinoberbillen som sårbar på sin internasjonale liste, og i Norge er den i rødlista fra 2006 også listet som sårbar.

Leveområder forsvinner

Den største trusselen mot sinoberbillen er at leveområdene forsvinner, med andre ord er det mindre naturskog der den opprinnelige dynamikken skaper skogsbildet. Karakteristisk for naturskogen er at den har store mengder døde trær av ulike slag og dimensjoner. En skogbrann på middels fuktig skogsmark kan føre til at løvskog vokser opp, noe som kan gi gode leveforhold for sinoberbillen.

I 2001 ble sinoberbillen fredet, men fredningen medfører ikke et vern av lokalitetene der billen lever. Ødeleggelse av leveområder i form av kraftig hogst som fjerner gjensatte osper, vedhogst av løvtrær og nedbygging er derfor viktige trusler mot artens langsiktige overlevelse i Norge.

Mye beitende hjortevilt kan også føre til at få osper klarer å vokse til trestørrelse. I enkelte områder kan dessuten en stor beverstamme gi samme resultat, slik at det oppstår en flaskehals i tilgangen på egnede osper for sinoberbillen i framtida.

Tiltak og overvåking

Vår kunnskap om sinoberbillens utbredelse og forekomst i Norge er begrenset. Kartlegging er derfor et viktig tiltak, både på kjente og potensielt nye lokaliteter. Etter kartleggingsfasen bør en overvåking iverksettes der populasjonene sjekkes jevnlig for å kunne vurdere artens utvikling lokalt og nasjonalt.

Sikring av lokaliteter mot habitatødeleggelse er et annet viktig tiltak. Dette omfatter blant annet å unngå hogst av ospe-dominerte bestander i artens utbredelsesområde.

I noen lokaliteter kan det være aktuelt med skjøtsel eller andre forbedringstiltak i leveområdet, for eksempel ved å skape mer død osp gjennom å lage høye ospestubber eller å skape åpninger som kan sikre ospe-tilveksten på lenger sikt.

Tiltak for å begrense størrelsen på hjorteviltstammer og/eller beverstammer i lokalitetene for sinoberbillen, og i omgivelsene rundt, er tiltak som også bør vurderes. Slike tiltak må i så fall vurderes og følges opp for hver enkelt lokalitet som en del av kartleggings- og overvåkingsarbeidet.

Informasjon og forskning

Informasjon og dialog om sinoberbillen og dens krav til levesteder er et viktig tiltak. Sentrale målgrupper vil være grunneiere, skogforvaltere og offentlig forvaltning, spesielt skogbrukssektoren på kommunenivå.

Det er klare forskningsbehov knyttet blant annet til sinoberbillens spredningsevne, evnen til å utnytte annen føde enn osp, samt effekter av skjøtsel. Slik forskning vil kreve midler ut over det handlingsplanen beskriver.

Fylkesmannen i Telemark skal gjennomføre handlingsplanen for sinoberbille i perioden 2009-2013.