Det kan bli sen våronn

Både på Jæren, Østlandet, Trøndelag og Troms var plantene tilstrekkelig herdet før vinterkulda satte inn. Det viser beregninger fra Bioforsk sine klimamodeller. Det betyr at høsten ga timotei og raigras god forberedelse til vinteren. Men plantenes overlevelsesevne blir svekket for hver mildværsperiode, og våren med veksling mellom opptining og frost er en kritisk periode.

Tela går ned

- Det heter at frosten slår inn i hus og ned i bakken når mildværet setter inn. Vitenskapelig forklart skyldes det at temperaturendringer skjer langsomt i jorda. Denne forsinkelsen gjør at tela som regel er på det dypeste i vårmånedene mars og april.

Det sier forskningssjef Espen Haugland ved Bioforsk Nord, som ved to steder har registrert rekorddjup tele så tidlig på året. Ved Holt i Tromsø var det 43 centimeter ved nyttår, og på et målepunkt i Salangen er det nå 82 centimeter. De siste dagene har tela blitt to centimeter djupere hvert døgn. 

Lokal variasjon

- Dette er jo lokalt og veldig avhengig av snødekke og gras. Men det er veldig mye for årstida, og i nord betyr mye tele sen våronn. Så mye tyder på at det blir resultatet flere steder i vår landsdel.

Omslaget i nord med mildvær etter en lang kuldeperiode påvirker også graset negativt. Det var grønt under snøen, og periodene med mildvær svekker vinterherdigheten til graset. Derfor er Haugland også spent på hvordan plantene tåler disse skiftene mellom ekstrem kulde og mildvær.

Plantenes vinterherding

- Plantenes forberedelse for vinteren kalles herding. Men mildvær svekker dette forsvarssystemet slik at slik at plantene noen ganger ikke overlever etterfølgende perioder med frost.

Det sier forsker Mats Höglind ved Bioforsk Vest på Særheim, som gjennom forskningsprogrammet WINSUR har arbeidet mye med plantenes overlevelsesevne gjennom ulik klimapåvirkning.

- Det avgjørende spørsmål er ofte om plantene var godt herda før snøen og kulda kom. Det var tilfellet ved Særheim på Jæren, der graset var godt herda før snøen kom like før jul. Kombinert med snødekke ser det ut til å ha tålt godt temperaturer ned mot minus 20 grader.

Frosttoleranse

- Frosttoleranse øker under høsten og maksimal frosttoleranse oppnås normalt i desember-januar. Utviklingen deretter er sterk avhengig av hvordan temperaturen utvikler seg, sier Höglind.

Hvor mye kulde en plante tåler er sterkt avhengig av art og sort. Hos timotei finnes det sorter som klarer temperaturer ned imot -25 til -30 °C ved god herding. Derimot er det sjelden at raigras klarer mer enn -10 til -15 °C. I vinter har det flere steder vært temperaturer under tålegrensen, også for en frosttolerant art som timotei.

- Heldigvis har vi samtidlig hatt godt med snø de fleste steder. Snøen isolerer godt mot ekstremkulda og beskytter plantene. En kan derfor regne med at engvekstene de fleste steder har overlevd kulden. Men hvis snøen smelter kan situasjonen fort endres, påpeker forsker Mats Höglind ved Bioforsk Vest.

Les med på bioforsk sine hjemmesider

http://www.bioforsk.no/ikbViewer/page/forside/nyhet?p_document_id=61161