Moden for nye grønnsaker?

I dag regner vi potet, tomat, kålrot og agurk som tradisjonelle norske grønnsaker. Men i sin tid var de også fremmedelementer, som ikke uten videre ble godtatt i norsk matkultur. Nå prøver flere produsenter å dyrke asiatiske bladgrønnsaker. Framtida bestemmer forbrukerne, skriver Bioforsk.

Eksotisk frukt og bær vet man hva er, men hva med eksotisk grønt? Grønnsaker som for eksempel mizuna, pac choi, amarant, shungiku og vannspinat. De er faktisk lette å dyrke økologisk i Norge, og trenger ikke lengre å være en eksklusiv importvare.

Ukjent ressurs

Bladgrønnsaker inneholder helsemessig gunstige stoffer blant annet enzymer, mineraler, fiber, antioksidanter og klorofyll. Det er ikke mange av disse grønnsakene som man får kjøpt i alle matvarebutikker. Grunnen til det er at de er fortsatt en ukjent ressurs for norsk kjøkken og at holdbarheten av bladgrønnsaker er kort. Derfor er det ikke lett å få stabil plass i grønnsakshylla, spesielt når de importeres.

Utfordringen for å dyrke disse grønnsakene i Norge ligger i å velge riktig sort, og at en sår til riktig tidspunkt slik at de ikke løper i stokk. Ellers trenger de ikke mye stell. De fleste sortene tåler flere minusgrader og når de beskyttes mot altfor sterk kulde i veksthus eller kaldbenker, er det bare mangel på lys i vinterperioden som hindrer dem å vokse i Norge nesten året rundt.

Kan gjenhøstes


Noen trenger oppal, andre sorter kan sås direkte ut. Det som er også en fordel med de fleste sortene er at de kan gjenhøstes. I tillegg kan man høste flere sorter på flere stadier. Små blader kan brukes som baby leaves, litt større blader som vanlig salatblader i salatskåla og de helt utvikla blader og stengler kan brukes i suppe, til wokmat eller til damping. Dette er en egenskap som gir bonden flere dyrkingsmuligheter. Noen sorter dyrkes for å høste blomsterstengler også.


Norsk produksjon


Produkjon av asiatiske grønnsaker er allerede i gang flere steder i Norge. For eksempel gjelder det Eksotisk grønt i Trøndelag, IMAT- Internasjonal matarena i Troms og Asiamat i Telemark. Men å skaffe frø er ikke like enkelt. Per i dag er det ingen norsk frøproduksjon, men det finnes noen firmaer som selger importerte frø. Men det beste ville være å avle riktige sorter direkte i Norge.


Det er bakgrunnen for prosjektet til  Siv-Lene Gangenes Skar fra Bioforsk Øst Landvik. En vellykket norsk produksjon av økologiske frø kan åpne for en ny satsing i landbruket.