Kompost

I den isolerte og musesikre kompostbingen kan vi omdanne matavfall hele året. Resultatet blir ypperlig gjødsel og jordforbedring. Men først må massen ut.

Rent kompostert kjøkkenavfall kan være litt sterkt. Det mest ideelle er å blande det med hageavfall som løv, gress og oppkappede greiner. Legg det gjerne i en dynge i hagen, og la det ligge og modne.

En slik dynge er ikke et vakkert syn, og spesielt i en liten hage kan man lett få motforestillinger mot å finne på slikt. Ved å dekke dyngen med en "hud" av halm, høy, gressklipp, eller til nøds - plast. Unngår du at næringen vaskes vekk, og du slipper å se rett på restene. Beskyttelsen må ikke stenge for lufttilførsel.

Fra masse til mat

Et fint og fruktbart alternativ er å bygge opp en haug i løpet av høsten. Neste år kan du så den til med gresskar og blomkarse. Bladene vil snart dekke hele haugen, mens de næringskrevende vekstene får gode vilkår. Når høsten kommer kan du nyte egenproduserte grønnsaker, og til neste år er massen klar for blomster- og grønnsaksbed.

Er det plass i hagen kan du også bygge opp en kasse for modning. Den bør være litt romslig og ikke så høy at du ikke klarer å spa over kanten. Gi den et fast lokk og gode luftespalter i sidene.

Når tiden er inne for å legge den modnede massen ut i bedene, og er i tvil om hvor sterk den er, kan du ta en karseprøve. Legge litt masse i en skål og så i karse. Hvis karsen spirer, er massen klar for hagen. I motsatt fall må du vente litt til.

Hyggelig oppgave

Å omforme rester til resurs, skal ikke være en tung jobb. Komposten skal heller ikke lukte ille. Kjøkkenavfall alene blir for kompakt. Derfor skal dette tilføres 1 del strø til 4 deler avfall. Det enkleste er å legge strø i bunnen av bøtten som står i kjøkkenbenken.

Du kan også legge ligg strø i bingen hver gang du fyller på matavfall. En gang i uken bør vi også lufte litt i komposten. Dette gjøres lettest hvis du stikker inn en greip med få tinder, og løfter litt på denne. Samtidig kan du tilføre enda litt strø, og blande det inn på toppen.

Det er tungt å spa seg til bunns og snu alt. Lufter du og tilfører strø jevnlig, er jobben bare hyggelig.

Når du tømmer beholderen, bør det øverste laget, ca 20 cm, legges tilbake i bingen. Resten skal altså til modning. For å få en vellykket komposteringsprosess må avfallet få luft nedenfra. De fleste kompostbinger har lufteåpninger i bunnen. Men hvis tett masse ligger nederst tettes denne. Det nederste laget bør derfor ha en grov struktur. Så legger du tilbake det ferske avfallet.

Nødhjelp til jorden

Hvis du sliter med et bed eller et område i hagen hvor jorden virker "død", tett og næringsfattig, kan du forsøke å legge ut ferskt kompostmateriale på overflaten. NB: Se til at jorden ikke inneholder noe som kan trekke til seg gnagere!

Spre massen ut over bakken, og dekk til med halm eller gress. Der er slik komposteringen foregår i naturen, der er det ingen fine hauger med alt avfall på en plass. Blant fordelene med overflatekompostering er at all energien i materiale kommer jordlivet til gode. Samtidig heves jordtemperaturen slik at ugressfrø får dårlige vilkår.