Se opp for monster-marihøner

Harlekinmarihøna (Harmonia axyridis) ble første gang introdusert til USA i 1916 for å bekjempe bladlus på sitrustrær. Siden 1988 har arten også etablert seg på friland. Spredningen skjer raskt og i løpet av få år har harlekinmarihøna blitt den vanligste marihønearten i flere stater. Også i Europa har arten hatt en eksplosiv spredning de siste fire årene, og det kommer stadig rapporter om nye land som er invadert.

Flere funn i Norge det siste året
- Her hos oss ble harlekinmarihøna første gang funnet i 2006, forteller forsker May-Guri Sæthre ved Bioforsk Plantehelse. Den gang dukket arten opp som blindpassasjer sammen med importerte planter fra Nederland. For ganske nøyaktig et år siden ble flere individer funnet ved Solli plass i Oslo sentrum, og i sommer ble det funnet egg, larver og voksne marihøner flere steder i hovedstaden. Dette beviser at arten har overvintret og etablert en eller flere populasjoner i området, forteller Sæthre. I tillegg er det nylig gjort funn av harlekinmarihøne ved Tvedestrand i Aust-Agder. Dette kan bety at harlekinmarihøna allerede har etablert seg flere steder i landet - kanskje har den også vært her en stund.

- Bioforsk Plantehelse ønsker å overvåke denne arten for å se hvor raskt den sprer seg og hvor godt den klarer seg i norsk klima. Så langt har Norge den nordligste populasjonen av harlekinmarihøner som er kjent i Europa. Harlekinmarihøna er uønsket i norsk fauna. Man frykter at den kan fortrenge andre arter og dermed utgjøre en trussel for det biologiske mangfoldet.

Hjelp oss å registrere funn
- Bioforsk Plantehelse vil med dette oppfordre publikum til å være særlig oppmerksomme på marihøner i eller på hus denne høsten. På oppdrag fra Direktoratet for naturforvaltning arbeider vi nå med en nettportal som skal inneholde all relevant informasjon om arten. Nettportalen er tilgjengelig via adressen: www.bioforsk.no/marihoner/

- Via den nye nettportalen er det mulig å rapportere inn norske funn, forteller Sæthre. Det er også mulig å laste opp bilder og å skrive inn nødvendige data. Publikum oppfordres spesielt til å sende inn marihøner, dersom man er sikre på at det er harlekinmarihøner man har funnet. Innsendte individer vil bli registrert med lokalitet og observatør før de innlemmes i våre samlinger.

Også uønskede barn kan ha mange navn
Harlekinmarihøna har slett ikke blitt omtalt som den snilleste jenta i klassen, forteller avdelingsingeniør Arnstein Staverløkk ved Bioforsk Plantehelse. Media har imidlertid framvist stor kreativitet i sin omtale av arten: "monstermarihøne", "monstermari", "mordermarihøne" og "mari ubedåre". De ufordelaktige navnene skyldes nok at arten har fått rykte på seg for å innvadere hus, forteller Staverløkk. Dessuten har arten en glupsk appetitt. - Det mest brukte norske navnet, harlekinmarihøne, er oversatt fra det engelske "harlequin ladybird". Harlekin betyr å være kledd i mange forskjellige mønster og farger, og dette er en god beskrivelse ettersom arten kan variere mye i utseende. Fra å være oransje eller rød med 21 sorte prikker kan den være helt sort med to eller fire oransje/røde prikker.

- Også i USA og Storbritannia brukes flere navn på samme art. Britiske medier bruker ofte "Killer ladybird" eller "Alien ladybird" i sine overskrifter, mens "Asian lady beetle", "Multicolored Asian lady beetle" og "Halloween ladybeetle" er mer vanlige i USA. Navnet "Halloween lady beetle" har trolig oppstått fordi utseendet på den ene varianten (f. succinea) kan minne om et oransje gresskar med sorte hull. Under vandring tiltrekkes arten ofte av silhuetter i horisonten og derfor kan både husvegger, vinduskarmer og høyt ragende objekter tiltrekke seg store mengder marihøner. I Nord-Amerika skjer dette vanligvis i månedsskiftet oktober/november og dermed passer jo navnet "Halloween ladybeetle" enda bedre.

Får du besøk av denne gjesten i dagene rundt Halloween, så rapporter til Bioforsk Plantehelse!