Krydderurter

Ikke det at krydderurter egentlig er noen nyhet, de har alltid vært der, men ikke i det tilgjengelige omfang vi kjenner i dag. De fleste vokser vilt der klimaet er mildere enn hos oss. Men også hos oss vokser noen vilt, som timian, bergmynte (oregano), kvann og ramsløk. Er du ute i skog og mark om våren med alle sanser åpne for det som vokser og gror, kjenner du duften av ville urter. Det som vokser vilt har gjerne en kraftigere og mer gjennomtrengende duft enn det som er dyrket frem i potter. Det er bare å plukke med seg og glede seg. I mange deler av landet var ”grønt” det samme som timian, som det gjerne sto en tust av bak låven. Og ertesuppe uten timian, det er nesten ikke verdt å snakke om.

Fra gammelt av ble mange av urtene mer brukt som medisin enn som krydder i mat. Den første skriftlige beretning om bruk av urter som medisn stammer fra Babylon, et par tusen år før Kristi fødsel. Her nevnes kjente urter som laurbærblad, timian, karve og koriander. De gamle egyptere importerte mange forskjellige urter fra Babylon og India, urter som ble brukt både til medisin, kosmetikk og parfyme, som fargestoff og desinfeksjonsmiddel og til balsamering.

I kristen tid ble klosterhagene et viktig sted for dyrking og utvikling av urter. Munker og nonner brukte urtene både til medisin og som krydder i mat. Munkene brukte dessuten urter til brennevinskrydring. Klostrenes urtehager var et flott syn. Mange av urtene har fargerike og vakre, om enn ikke så store, blomster. Noe vi også kan glede oss over i dagens urtehager.

Det knytter seg mye overtro til bruk av urter og mange gamle kjerringråd har sitt opphav i bruk av urter. Et par persillekvaster lagt rett på brystet skal f eks hjelpe mot bilsyke. At kvann hjalp mot skjørbuk, er uomtvistelig. Det erfarte blant andre tidligere tiders sjøfolk, som under lange sjøreiser levde på en enkel kost uten grønnsaker og frukt. Hva de ikke visste var at kvann er særdeles rik på vitamin C, og skjørbuk skyldes mangel på dette vitaminet.

De fleste urter er det lett å dyrke selv. De krever ikke mye plass, heller ikke spesielt god jord. Det går derfor også godt i en balkongkasse, eller i store potter. Best er det å dyrke dem frem fra frø, da får du de kraftigste plantene. Men også urter som du kjøper i potter kan du holde liv i i vinduskarmen på kjøkkenet. Du bør da potte dem om til en større potte, og sørge for at de får nok lys og regelmessig vann. Krydderurter bør vannes fra skålen, ikke fra toppen. Det er alltid lurt å starte med noen få sorter, de du liker best.

Det er nesten umulig å gi råd om hvilke urter som passer til hva. Det er bare å prøve seg frem. De fleste går til det meste. Urter setter smak på sauser og supper, på fisk og kjøtt, i bakverk og desserter. Prøv f.eks. rosmarin i høstens eplepai. Du blir overrasket over hvor godt det er. Eller overrask med den enkle italienske salaten av tomater, mozzarellaost og basilikum, drypp over ekstra god olje og eddik og du har en deilig forrett som er laget i en fei. Med et forslitt uttrykk - det er bare fantasien som setter grenser. De aller fleste urter er også gode til krydring av olje og eddik. Legg stilker på flaske, fyll på med god vineddik eller mild olivenolje og la det trekke i minst 3 - 4 uker før bruk. Du har utsøkt olje og eddik til dressing eller god olje til steking av kjøtt og fisk. Når du først har fått smaken på friske krydderurter kan du ikke tenke deg en dag uten.

Har du dyrket eller kjøpt mer urter enn du får brukt friskt, kan de fleste fryses. Eller du kan lage bunter og henge opp med bladene ned på et tørt og luftig sted. Når bladene er helt tørre, risper du dem av stilken og oppbevarer dem i tett glass eller boks. Bruk halve mengden tørre urter i forhold til friske. Og lag en deilig avslappende te av f.eks. timian eller mynte. God natt!

Kilde: Opplysningskontoret for frukt og grønt