Leter etter marihøne

Bioforsk Plantehelse trenger hjelp til å kartlegge hvor harlekinmarihøna har etablert seg i Norge. Foreløpig er den funnet i Oslo, Åndalsnes og Snåsa.

Bioforsk Plantehelse identifiserte voksne harlekinmarihøner på Sagene i Oslo høsten 2007.

- Det store spørsmålet var om denne nye fremmede arten ville klare å overvintre I Oslo, sier forskningsjef ved Bioforsk Plantehelse Trond Hofsvang. I juli 2008 ble det derfor samlet inn marihøner fra vegetasjonen på den aktuelle lokaliteten på Sagene. Ved tre anledninger ble det funnet flere individer av harlekinmarihøna, både larver, pupper og voksne marihøner.

- I og med at disse funnene var på samme sted som funnet av voksen marihøne sist høst, tyder alt på at voksne harlekinmarihøner nå har overlevd vinteren i Oslo, fortsetter Hofsvang. De har også vært i stand til å legge egg etter overvintring som igjen har utviklet seg til larver og pupper og til en ny generasjon av voksne marihøner, og har med andre ord etablert en populasjon i dette området. Dette er første funnet som indikerer at harlekinmarihøna nå har etablert seg utendørs i Norge.

Skader på planter
Harlekinmarihøna er kjent som en glupsk baldlusjreger, men den spiser også egg og larver av biller, sommerfugler og andre insekter, men også pollen og nektar. På høsten kan den finnes i stor klynger på frukt og bær hvor den "feter seg opp" før vinteren. I USA ble en million liter vin ødelagt fordi harlekinmarihøner satt på innhøstede druer og ble med i vinprosessen, men dette har ikke vært rapportert i Europa. Når harlekinmarihøna blir forstyrret utskiller den et svært illeluktende sekret.

En sann plage innendørs i andre land
I USA og Europa har den blitt vanlig å finne innedørs om vinteren. På høsten kan harlekinmarihønene samles i tusenvis og trenge inn i hus der hvor det er varme og derfor oppleves som en svært ubuden illeluktende gjest.

Ber om hjelp til kartlegging
I Norge har vi 54 marihønearter, hvorav 34 har utseende som folk flest assosierer med marihøner med sterke farger og varierende antall prikker.

- Vi ber publikum sende inn prøver, helst fotografier per e-post, til Bioforsk Plantehelse, hvis man ser mistenkelige marihøner. Dette dreier seg både om Oslo så vel som resten av landet. Harlekinmarihøne kan skilles fra norske marihøner ved å studere bilder og tekst på tema-ark og plakat (se lenker), avslutter forskningssjef Trond Hofsvang ved Bioforsk Plantehelse.

Sendes billene per post, kan de legges i fyrstikkesker, gamle filmbokser eller lignende, tapes igjen og adresseres til:

Bioforsk Plantehelse
Høgskoleveien 7
1432 ÅS
Bilder kan sendes til plantehelse@bioforsk.no