Les Byggeindustrien digitalt
Få tenker kanskje på at denne øya betyr mye for oss i hverdagen - i alle fall når det gjelder smaksopplevelser i mat og drikke, og når det gjelder kosmetikk og viktige ingredienser i medisiner. Vi har vært der.
På mer enn 5000 hektar dyrkes krydder, frukter og nyttige planter i alle varianter. Redaktøren var der i sommer. Her på hage.no skal jeg dele noen smakebiter fra rundturen på krydderplantasjen Kidichi village. Dette er ikke noen plantasje hvor du ser milevis frem med de samme vekstene. Nei, i krydderhagene på Zanzibar er man nærmest som i en jungel hvor all verdens vekster og trær trives i en herlig sameksistens. Og rundt om rusler høner, kyllinger, kyr og okser i et svært så bedagelig tempo.
Mer enn 121 000 mennesker er sysselsatt i denne produksjonen. De har hver fått sin lille teig av dette krydderlandet. Her bor storfamilien - og her har alle sine oppgaver. Her lukter det virkelig Afrika - og her må man tilpasse seg det tempoet varmen har skapt.
Mange øyer
Zanzibar består av flere øyer - de to største er Pemba og hovedøya Unguja som i dagligtale kalles det samme som hovedstaden - nemlig Zanzibar. Øyene ligger 20 minutters flytur ut fra Dar es Salam som er hovedstaden i Tanzania. Zanzibar er en del av Tanzania, men har et slags lokalt styresett med egen president. Det bor vel en million mennesker på øygruppen. De aller fleste innbyggerne på Zanzibar er muslimer. Zanzibar by er kjent for sin gamle Stonetown - en herlig by full av trange smug og all verdens lukter.
Godt og ondt
Det at dette i sin tid var en del av den arabiske verden merkes alle steder. Sultanene bygde opp en masse praktbygg hvor de hadde sine haremer. Inntektene fikk herskerne bl a fra slavehandel og fra kryddereksport. På Zanzibar samlet man slaver fra hele Øst-Afrika for videre transport til Amerika. Dette er den mørke siden av historien. Men sultanene brakte også krydderet til Zanzibar. Mange av krydderplantene kom fra Indonesia. På en måte kan man si at sultanene brakte både ondt og godt til øyriket.
Viktig eksportartikkel
Helt opp til våre dager har eksporten av krydder og medisinplanter vært den største inntektskilden for folket på Zanzibar. Nå er turismen i ferd med å bli den viktigste næringen. Håndverk betyr også mye. Sultanene ville gjerne ha det flott rundt seg, og en rekke håndverkere på ulike områder hadde mange store oppdrag. Treskjæringen var berømt. De rikt dekorerte ytterdørene på Zanzibar er viden kjent. Men så kom nedgangstidene, den kommunistiske revolusjon og forfallet. Mye kunnskap gikk i glemmeboken.
Det var først når norske bistandspenger ble satt inn bl a ved byggingen av en yrkesskole på Zanzibar, at tradisjonene ble tatt opp igjen. I dag jobber tusenvis av mennesker med ulike håndverksprodukter og hvor treskjæring er en hovedbeskjeftigelse. Nå har også Zanzibar åpnet dørene etter at det i kommunismens åk fra 1964 og langt ut på 1980-tallet var et lukket samfunn.
Tilbake til krydderhagen
Men nå var det krydderproduksjonen vi skulle konsentrere oss om. Den er samlet midt inne på øya i et svært så frodig område. Redaktøren hadde med seg en egen guide - og da vi kom frem til krydderhagen ble vi møtt av en av stedets unge gutter - 16 år gamle Ramadahn. Det skulle vise seg at denne gutten hadde gode kunnskaper i både det ene og det andre. Mens vi gikk der flettet han hele tiden på noe som senere skulle vise seg å bli en flott hatt redaktøren fikk på hodet for å verne seg mot den varme solen.
Høyt til værs
Han hentet også frem noen strå som han tvang sammen til et tau. Dette tok han mellom føttene. Før vi visste ordet av det var gutten høyt til værs på jakt etter kokosnøtter. De hang der innbydende og fristende 20 meter i en trekrone som ble holdt oppe av en spinkel trestamme. Hele tiden mens han klatret og var i treet sang han. Det gjør alle som klatrer i slike trær på jakt etter kokosnøtter. Han sang flott, men dette var først og fremst en sang for å advare folk om at det var noen som var på kokosnøttjakt. Når han skar kokosnøtta løs, falt den i bakken med stor kraft. Blir noen truffet i hodet av en slik nøtt ender man som regel på de evige jaktmarker.
Kokosnøttene var ikke før kommet ned, før gutten også var nede fra treet. Vi enfoldige nordboere trodde at kokosnøttene er slik vi kjenner dem i butikken til jul - mørke og hårete med "melk" og kokos. Det er i og for seg riktig, men når de vokser på trærne er det en stor frukt utenpå selve kokosnøtten.
Gutten tok opp frukten - og med kvass kniv spikket og skar han av frukten på toppen. Han lagde hull og redaktøren fikk servert frisk herlig saft. Dette er folkets egen coco cola, sa han på swahili. Dette er ellers noe av det mest sikre man kan drikke i Afrika. Saft fra en nyåpnet kokosnøtt er vår anbefaling.
Lebestift
Med ett kommer han fram med det som ligner en liten nøtt. Inne i kjernen er det noen frø som han klemmer på - og dermed kommer lepestiften frem. Dette er en kostbarhet kvinnene rundt om i verden er opptatt av. Han forteller at det eksporteres en masse av dette stoffet til India hvor det brukes til kastemerker. Vi snakker om å eksportere torsk til Lofoten. Her eksporters det altså fargestoffer og krydder til krydderlandet India.
Vanilje, kardemomme...
Etter hvert får redaktøren stukket i nesen ulike vekster som han kjenner igjen lukten av. Noe lukter behagelig, mens andre ting lukter pyton. Det lukter vanilje og kardemomme - men noe svir også skikkelig i luktekjertlene. Skikkelig sterk chili kan åpne neseborene til de fleste. Noe av det jeg luktet på minnet om "Mentolathum" (tuben med salve vi fikk stukket i nesen når den rant som følge av forkjølelsen ).
Det er ellers nok av stoffer som får tankene tilbake til sykehus og apotek der man vandrer rundt i krydderhagen.
Pepper i trærne
På samme måte som man dyrker kaffe i trærne, må man også av og til høyt for å hente ned pepperen. Men man finner også peppersorter på mindre busker. Gutten viste meg noen små røde frukter. Men han advarte meg mot å smake på dem. Disse små chiliefruktene kan ta livet av en hvit mann på flat mark var hans advarsel.
Mange snyltere
Mange planter snylter på andre trær. Det vil si at de vokser langs stammene på andre trær for å komme opp i lyset. Det kan være enormt store trær i en slik krydderhage, men det kan også være noen unselige som står der for seg selv. Men de kan gjerne ha de mest kostbare skattene.
Eget apotek
Og i dette mangfoldet henter altså folket sine skatter - krydderet har alltid vært betraktet som en skatt. Noe av det blir betalt mer enn hva gull koster. Men her henter også folket i krydderlandet mye av sin mat. Folket i Afrika har uendelig mange ulike frukter fra trær og busker og fra rotfrukter i kostholdet sitt - og her de sitt eget apotek.
Det fikk vi ved selvsyn se da en liten jente blødde fra en finger. Da var mora raskt frem for å hente en plante - hun tok frem kniven og ut av planten tryllet hun frem rent jod. I følge guiden har man planter og frukter med stoffer for de fleste lidelser i en slik hage. Men han fortalte at det er viktig å vite hvilke stoffer som virket mot hva. Bruker man feil plante mot feil lidelse kan det gå galt.
Mange ser med frykt på medisinmennene i Afrika. Men det er ikke tvil om at de har mye kunnskap om blomster og planter og de kan bringe med seg mye viktig kunnskap som kan hjelpe dem som lider. Vi går likevel ikke god for alt de gjør.
Røyken ligger som et teppe
Det kan gjerne svi i øynene når man går rundt i krydderhagen. Storfamilien som driver hagen, har sine små hytter og hus - og fra alle steder sviver røyken. Som på landsbygda ellers på Zanzibar har også folket i vår krydderhage fått elektrisitet (takket være norsk hjelp). Men strøm koster penger. Derfor brukes det fortsatt mye åpen flamme når man skal lage mat, koke vann til klesvask og ellers. Det er trevirke nok til ved.
Smaksprøver
Før besøket er over må man selvsagt smake på alle sortene - og her skal jeg love at det er mer enn syv sorter frukt i en afrikansk krydderhage. Det aller meste smaker helt herlig, men jeg skal gladelig innrømme at alt smakte ikke like godt. Men mine afrikanske venner slukte gjerne slike frukter ned med hud og hår. Smak og behag er forskjellig.
Årets krydderkjøp
Før redaktøren forlot krydderplantasjen måtte han selvsagt kjøpe med seg ulike krydder. Dette ble jo ikke helt gratis. Det ble noen hundre tusen i den lokale mynten Shilling. For folk med norsk lønninger var likevel denne handelen ikke til å bli ruinert av. Men for folket på plantasjen var dette en stor dag. Vi unner dem det.
Nå har vi i vår familie nok krydder så lenge vi lever. Når jeg studerte alle posene jeg kjøpte, fant jeg også ut at det var utrolig mange varianter av både kaffe og te som helt opplagt ikke vil falle i smak. Men alt skal testes. I kjøpet var det selvsagt alle de vanlige krydderne, men i tillegg var det også mye annet som jeg ikke aner hva er. Men en dag finner jeg vel ut av dette også.
Verdens største smil
Og til gutten som fulgte med meg rundt i krydderhagen fikk jeg verdens største smil da han fikk en seddel for jobben. For meg var dette et lite beløp, men for han fremsto det som en årslønn. Kanskje kan han kjøpe sykkelen han ønsket seg over alt i verden for disse pengene. Jeg anbefaler alle å ta en tur til en slik krydderhage.
Krydderhage - handleliste
Det ble en velfylt handlekurv redaktøren fikk med seg fra krydderhagen. I kurven ble det lagt bl a - jeg b ruker her den engelske betegnelsen:
Vanilla coffee
Banana coffee
Cinammon coffee
Cardamon coffee
Pure coffee
Whole coffee beans
Lemon grass tea
Pepper Mint tea
Cardamomme tea
Vanilla tea
Banana tea
Cinamon tea
Ginger tea
Tea Masala
Fish Masala
Gharam Masala
Black pepper
Tandoore Masala
Pilau Masala
Chicken Masala
Fish and meat Masala
Cardamon seed
Pilaux mix
Red curry
Hot curry
Ginger root
Ginger powder
Cumin powder
Cumin
Tumeric powder (dette tilsvarer Safran)
Cinnamon stic
Coriander
I tillegg noen poser uten navn. De skal jeg prøve – hvis jeg tør….