Dryppvanning mer enn svetteslanger

Det finnes imidlertid et patentert system som gjør det mulig å dryppvanne hele hagen ved hjelp av skjulte slanger.

For de fleste hageeiere er dryppvanning synonymt med svetteslanger. Enkelt forklart er dette en perforert slange som lar vannet sildre gjennom små hull. En svetteslange har ikke trykkregulering, og det bidrar gjerne til at slangen har større vanngjennomstrømming jo nærmere krana man kommer. En svetteslange som er nedgravd i bakken kan også være utsatt for tetting, blant annet på grunn av planterøtter som ser sitt snitt til å "krabbe inn" i porene.

De siste årene har det imidlertid kommet moderne dryppslanger på markedet som går svetteslanger en høy gang. Den israelske produsenten Netafim har utviklet et system som slipper ut like mye vann igjennom hele slangens lengde (så fremt man monterer etter anvisningene). Slangen er godt egnet til nedgraving fordi den har et selvrensende system som hindrer at røtter og jordpartikler kommer inn gjennom hullene.

Den patenterte dryppvanningsslangen er i utgangspunktet utviklet for det profesjonelle veksthusmarkedet, men er like godt egnet i hager. Flere leverandører, blant annet Dryppvanning AS, Vanning AS og Gardena har tatt i bruk slangen. Den mest brukte slangen (det finnes litt ulike varianter) slipper ut 1,6 liter i timen gjennom hvert hull, og det er 30 cm mellom hullene.

Selv om et dryppvanningssystem som dette begynner å bli litt "høyteknologi", er det ikke mer innviklet enn at de fleste greier å montere anlegget selv. Slangene kan legges oppå jorda og dekkes med bark eller liknende, eller de kan graves cirka 10 cm ned i bakken, og på den måten bli mindre utsatt for eventuelt hærverk (men husk at slangene ligger der når du skal spa i jorda). Det kan også monteres spesielle dyser på slangen som punktvanner i urner, blomsterkasser etc. Den eneste forutsetningen for å kunne montere et slikt anlegg i hagen er at utekrana har et vanntrykk på mellom 0,8 og 4 kilo.

Det er beplantningen i hagen som avgjør hvor mye slange som må til. Et blomsterbed krever noe større tetthet enn for eksempel et bed med større beplantning (cirka tre slangemeter per kvadratmeter blomsterbed, to slangemeter per kvadratmeter bed med buskbeplanting). Automatisk tidsstyring er selvfølgelig mulig på et slikt anlegg, men det går utmerket an å bruke det manuelt også.

Hva er så prisen på herligheten? Det varierer selvfølgelig med hvor mye hage som skal vannes, men for et par-tre tusenlapper får du mange meter slange og koplinger. Automatisk tidsstyring koster en tusenlapp ekstra.

Det finnes flere gode argumenter for å velge dryppvanning som vanningssystem i hagen. Her er et knippe av plussfaktorene:

Vannbesparende: Alt vannet går rett til rotsonen på plantene. Ikke noe vann går til spille på grunn av vindavdreining, avrenning etc.

Fortrenger ikke luft: God plantevekst er avhengig av forholdet mellom vann, luft og næring i jorda. Et dryppvanningsanlegg fortrenger ikke luft fra jorda slik en spreder kan gjøre.

Dårlige vilkår for frøugress: Et dryppvanningssystem gir svært lite fuktighet på jordoverflaten selv om anlegget ikke er gravd ned. En tørr overflate gjør det vanskeligere for frøugress å rote seg.

Hva så med minusfaktorer? Et dryppvanningsanlegg vasker ikke bladverket på plantene, og denne oppgaven må dermed overlates til regnet.