Morderisk marihøne

Alle levende skapninger hører til i naturen. Men når det oppstår ubalanse, kan noen skapninger ta overhånd. Det beste vi kan gjøre når det gjelder monstermarihønen, er å forsøke å holde den utenfor landet.

Den kalles harlekinmarihøne, kommer fra Asia og omtales som verdens mest invaderende marihøne. Invaderende marihøne? - Ja nettopp. Den er glupsk og aktiv, og langt mer aggressiv enn andre marihøner. Derfor vinner den kampen om maten. Når den i tillegg spiser andre marihøners egg og larver, kan den komme til å utrydde andre av våre mer enn 50 marihønearter.

Fordi den også er en råtass til å spise lus, har den blitt importert som lusebekjemper i drivhus, til blant annet sentraleuropa. Ulykken er imidlertid at den langt fra nøyer seg med lus, egg og marihønearver. Den spiser det den kommer over av larver fra biller, blomsterfluer og sommerfugler, og er en trussel mot andre innsektarter. Det kan gi færre innsekter til å pollinere blomster, bær og frukt. Samt føre til matmangel for fugler som lever av innsekter. Går det riktig ille, kan vi til og med oppleve at antallet plagsomme innsekter går opp, fordi marihøna har spist opp fiendene deres.

Frukt spiser den også. Om høsten suger den i seg fruktsaft for å få opplagsnæring til vinteren. Dette skader frukten såpass at den ikke kan selges.

Men tro ikke at den nøyer seg med det. Når det blir kjølig kryper den inn i isolasjonen i hus, for å overvintre. Det er ikke uvanlig med opptil 20 000 marihøner i ett og samme hus. Når så mange samles på ett sted, kan lukten fra avføringen gjøre hus ubeboelig på grunn av lukt. I Storbritannia gikk det bare to år fra den ble oppdaget første gang, til de første husene måtte fraflyttes og renoveres.

På toppen av det hele går den også løs på folk. Marihøner er giftige, det er insekter med skarpe varselfarger. Marihøner skiller ut et sekret, og når harlekinvarianten biter folk, oppstår allergiske reaksjoner.

Den aller første som så en harlekinmarihøne her i landet, var en forsker ved Bioforsk. Han telte uønskede innsekter på en importert tujaplante, og nettopp der fant han blant annet marihønesvinet. Planteimport er en vesentlig årsak til at uønskede innsekt sprer seg over landegrensene. Foreløpig har ikke harlekinmarihøna etablert seg hos oss. Hvis den klarer å etablere seg, er det lite vi kan gjøre for å bli kvitt den. Derfor mener myndighetene, her ved Direktoratet for Naturforvaltning, at det er et stort behov for å skjerpe kontrollen med import av blant annet planter. Dagens regelverk fungerer nemlig ikke godt nok i forebyggende sammenheng. Blir det krav til at importørene må etablere bekjempelsesprogram for all planteimport, er det vi som må betale prisen, for da blir plantene dyrere. Alternativene er i hovedsak å redusere importen, det vil i tillegg gi mer stedstilpassede planter og redusere Co2-utslippene fra transporten. Eller å få hus, innsekt og frukt spist av monstermarihøner.

Til marihøne å være er monsteret ganske stort, vanligvis over 5 mm. Bortsett fra det har de få felles kjennetegn. De fleste eksemplarene har en liten hvit M i pannen, dessuten er de mer bevegelig av seg enn andre marihøner. Men det kan jo bli vanskelig å bruke som et kjennetegn, med mindre du nistirrer lenge. Insektsluringen er oppkalt etter Harlekin, den klassiske, italienske komedieskikkelsen med mangefarget drakt. Marihønen opptrer også i mange farger. I alt er det oppdaget 21 ulike fargesammensetninger og mønster, selv avkommet fra et og samme dyr har variasjoner.

Oppfordring fra myndighetene: Send inn prøver av marihøner, slik at det blir mulig å følge med på utviklingen. Marihønen legger du i en fyrstikkeske, som teipes igjen. Send esken til Bioforsk på Ås, eller NINA, Trondheim.