Les Byggeindustrien digitalt
Bioforsk ved Universitetet for miljø- og biovitenskap i Ås sør for Oslo forsker nå på den glupske inntrengeren i norsk fauna.
Vi har fra før 54 arter marihøne i norsk natur, med den sjuprikkede røde som den mest kjente. Nå kan vi ha fått art nummer 55 - marihøna med det velklingende latinske navnet Harmonia axyridis, også kalt harlekinmarihøna, som hittil har vært fremstilt som et monster.
Det er gjort fire sikre funn i år ved to forskjellige lokaliteter, henholdsvis på Sagene og så sent som 1. november ved Solli plass i Oslo. Det første funnet i Norge ble imidlertid gjort i april i fjor.
- Denne marihøna har vært fremstilt som et skadedyr som går løs på planter og isolasjon i hus. Men i hovedsak er dette et nyttedyr, bare den ikke «løper løpsk». Den er nok verst for bladlusa, sier forsker Arnstein Staverløkk ved Bioforsk i Ås til NTB.
Meld inn!
Likevel utelukker han ikke at den nye inntrengeren kan fortrenge våre stedlige arter. Hvis den ikke får nok bladlus, selve livretten, kan den grådig gå løs på andre arter, blant annet sommerfugllarver og artsfrenden den sjuprikkede.
Bioforskeren kan fortelle at den skrekkinngytende innvandreren første gang ble registrert 19. april i fjor hos en planteimportør i Oslo. Den ble funnet på en tujabusk som var importert fra Nederland.
- At denne marihøna er funnet på to atskilte lokaliteter i Oslo, er et tegn på at den har etablert seg i Norge. Men vi vet ikke om disse eksemplarene har kommet i fjor eller i år, om de har overvintret, sier Arnstein Staverløkk. Han ber alle som måtte komme over et eksemplar, om å innmelde funnet til Bioforsk på telefon 920 39 629 eller e-post arnstein.staverlokk@bioforsk.no.
Ønsket asiat
Marihøna Harmonia axyridis, som har sin naturlige utbredelse i Øst- og Sentral-Asia, var opprinnelig slett ingen uønsket innvandrer. Tvert imot - den ble bevisst importert for effektiv biologisk bekjempelse av nettopp bladlus. For effektiv, skulle det vise seg.
- På grunn av sin hunger etter bladlus ble den allerede i 1916 hentet til USA, og så sent som i 1982 introdusert i Europa, nærmere bestemt Frankrike.
Den ble innført for bruk til biologisk bekjempelse av bladlus i veksthus, men har etter hvert spredt seg ukontrollert i naturen. Der har den utkonkurrert andre stedlige insektarter. Nå har den altså også kommet til Norge.
Bekymringsfullt
Staverløkk legger ikke skjul på at det er bekymringsfullt med alle nye arter som kommer inn i Norge, mange av dem sammen med importerte planter, fordi vi ikke kjenner til hvilke konsekvenser det får i norsk natur.
- Trær eller planter med bladlus vil være naturlige vertsplanter for denne nye arten, som også kalles harlekinmarihøne på grunn av de sterke fargene. Jeg håper på vegne av de norske marihønene at funnene er forbigående. Men jeg frykter for at dette er noe både de og vi må leve med, sier bioforsker Arnstein Staverløkk til NTB.