Å dele blomster-gleder

Mange hageeiere opplever staudene som det kjæreste i hagen, de kan bli trofaste følgesvenner som kommer igjen år etter år etter år. Del dem, så får du flere!

Lett å deleNoen stauder er så livskraftige at de kan ta kontroll over hele hagen, hvis de ikke blir begrenset. Mens andre er sarte små skapninger som trenger omsorg og tett oppfølging.

Stauder er urteaktige planter som mer eller mindre visner ned etter blomstring, som overvintrer ute og som kommer igjen flere år på rad. Stauder finnes i alle mulige størrelser og slag. De omfatter mange plantegrupper, også flere av urtene våre. Noen er bitte små, andre vokser seg store som busker. Deling forhindrer at noen planter tar overhånd i blomsterbedet og det er godt for staudene. Når staudene mister vekstkraften, eller vokser seg utover og får en bar ring i midten, må de deles. I tillegg til at det er godt for staudene, er fordelen at du får helt gratis flere planter av samme sort.

Flere måter
En staude som trives, vil vokse seg større for hver sesong. Noen setter sideskudd som kan deles fra og plantes, andre stauder får svære rotklumper som kan deles i mange småplanter. Noen, for eksempel Primula, kan deles med sideskudd, ved at rota deles, ved at vi får rot på et blad og ved at vi tar rotstiklinger.

Den tryggeste måten å dele en staude på, er å spa opp hele rota, skylle den godt med rennende vann slik at ugressrøtter og utøy blir vasket vekk, og splitte rota med skarp spade eller kniv. Den vanligste måten er nok å sette spaden rett ned i planten og trykke til.

Skal du formere stauder med kraftige, kjøttfulle røtter, for eksempel Bjørnerot (Mèum Athamànticum), kan du ta rotstiklinger: Spa opp planten, skjær biter av rota og plant disse.

Deler du en stor staude, er regelen at du samtidig skal klippe ned lauvet på den nye planten. Grunnen er at rota ikke har kraft nok til både å etablere seg som rot, og å forsyne selve planten med vann og næring.
Noen stauder, for eksempel Hagelupiner (Lupinus Polyphyllus Russel), er vanskelige å dele. Disse må stiklings- eller frøformeres.

Alt til sin tid
Mangfoldet er ufattelig, og et staudebed er aldri statisk som et bed hvor det kun er sommerblomster. Staudebedet forandrer seg fra måned til måned, og det er en glede å følge utviklingen. Vårblomstrende stauder deles etter blomstring, høstblomstrende om våren. Du bør ikke dele staudene midt på sommeren, da har de nok med å samle vann og å vokse. De bør heller ikke deles for sent om høsten. De trenger tid til å etablere seg, for å klare vinteren.

Etter delingen bør de nye staudene plantes i god løs jord. Grav et godt hull, og hakk i jorden slik at det blir lett for røttene å få luft. Sørg også for god vanning i starten. Noen stauder tåler det meste, mens andre er sarte. Er du usikker på livskraften i en kjær staude, kan det være lurt å plante de nye, på en vokseplass som tilsvarer vokseplassen til morplanten.

Pass på
Hvis du skal dele stauder med andre, bør du være påpasselig med å vaske røttene, og å bruke helt ren jord. Uvaskede røtter og jord rett fra bedet, kan bidra til å spre både ugress og snegler.

Ikke la plantene ligger for lenge før de kommer i fuktig, beskyttende jord. Unngå også å la de stå i solsteiken før de er kommet godt i vår jord.

Stauder kan også deles via frø. Disse sås på samme måte som frø til sommerblomster, men de kan sås tidligere, kanskje allerede ved årskiftet. Det første døgnet etter såing kan de få stå inne, så flytter du de ut i hagen. De bør stå skyggefult og beskyttet. Dekk de gjerne med litt snø og la naturen gå sin gang, så spirer de når våren kommer.

 

 

Lett å dele


Primulaen kan deles ved at vi brekker av et blad, setter dette i meget fuktig jord og lar det danne røtter. Som med en vanlig stueplante.

De kan deles ved at vi klipper av en rotbit fra en stor hovedrot, og planter denne. Nye, fine planter får du med det samme, ved å dele en stor plante i flere småplanter.