Les Byggeindustrien digitalt«Hvem vet, men om 30 år kan vi kanskje vandre i vakker granskog på ytre Averøy», skrev den nå inngåtte avisen Romsdalsposten en lørdag 1983. I dag holder den samme granskogen på å overta landskapet fullstendig, skriver Tidens Krav om situasjonen på Nordmøreskysten
I løpet av 12 år sørget leplanterne for at det ble plantet ut 800.000 trær over 4.300 dekar - fra Sveggen i nordøst til Kårvåg i sørvest. Om somrene plantet de bergfuru, sitkagran og lerkeskog helt ned i flomålet. Med statlige kroner og kommunalt tilskudd ble yttersida av Averøy plantet til i beste mening.
I dag ønsker mange at det var ugjort. Stadig flere røster tar til orde for å hogge ned og rydde ut sitkagrana.
Sørget for le
Den ansvarlige for leplantingen, Torbjørn Bae (86), fnyser av kritikken. At sitkagrana blir omtalt som ugress, ler han av.
- Vi sørget for å gi folk le for vær og vind. Jeg forstår ikke kritikken, sier han.
Vi har tatt turen ut til øyene hvor flere hundre tusen gran- og furuplanter ble plantet ut langs lyngrabber og i myrlendt terreng.
- Nei, sjå du, ka stor ho e blitt, utbryter Bae begeistret, i det vi kjører forbi et plantefelt på Hendmyrene. Sitkagrana rager 12-15 meter i været.
- Men trærne har ikke vokst seg store nok ennå. La dem få stå i 30 år til, så skal du se at det blir skikkelig skog, sier han, og slår ut med armene.
To grader varmere
Furua står tett på høydedraget forbi minnesmerket over freden i Langøysundet. Sitkagrana på myra nedenfor er ufremkommelig tett. Pensjonisten synes skogen har vokst seg fin. At den gjør nytten.
- Leplantingen har ført til at det blir et par grader varmere på Langøya. Vi må heller ikke glemme klimakampen, og hvilken betydning slik skog har for å minske utslipp av CO2 og drivhusgasser, sier Bae.
- Du tar altså ikke selvkritikk på at enkelte områder ikke burde ha vært beplantet?
- Nei, jeg har ingen skyldfølelse i så måte.
Han forteller om prosjektet som startet i 1978, og ble avsluttet tolv år senere. Om flittige damer som nesten ikke hadde tid til å ta pause.
- Det var en flott gjeng, sier Torbjørn Bae som sørget for at mil på mil med myr ble beplantet med sitkagran og lyngrabber kledd med bergfuru.