Helt hekk

Hekk vil de fleste ha. Enten den skal være til romavgrensing, til le, som kant rundt hagen, for stengsel mot innsyn, eller bare til pynt. 

Noen velger vintergrønt, andre lauvfellende hekker. Noen foretrekker en stramt formet innramming rundt hagen, mens andre igjen vil ha frittvoksende busker.

Uansett hva du velger, husk at hekken blir aller mest synlig når noen av plantene misstrives. Derfor bør du velge en hekkplante som trives i hagen din, og plante riktig. Hver av plantene i hekken må ha gode vekstvilkår og alle må ha like vekstvilkår, for at hekken skal bli jevn og fin. Viktige forutsetninger for at plantene skal utvikle seg likt, er at de står på om lag samme dybde, de må ha samme jordkvalitet og samme drenering.

Riktig planting
For å undersøke om jorden er ens og sikre drenering, kan du grave noen groper der hekken skal plantes. Er det stor ulikhet i jordtypen? Da må du fjerne masse og legge på ny, lik jord, i hele hekkens lengde. La også hullene fylles med regnvann og se om det blir stående. Ingen hekkplante kan stå med røttene i vann, overskuddet må ledes vekk.

Har du fuktig jord, bør du også velge vekk sypressorter. De får lett soppsykdommer som angriper rotsystemet når de står fuktig.

Tett planting gir tett hekk tidlig. Men hvis plantene står for tett, får hver av dem mindre plass til røttene. Det vil igjen svekke planten. For tett planting, gjør også hekken sopputsatt. To planter per meter pleier å være en grei regel.

Valgets kvaler
Alt som skal vokse trenger næring, de fleste hekkplanter blir finest med jevn gjødsling hele sommeren. Får de for lite næring på høsten, må planten tære på opplagt næring om vinteren. Det svekker dem mot våren, når de trenger næring til ny vekst. Men så er det igjen noen planter som glemmer å gå i dvale, hvis de får høstgjødsel. Spør derfor om råd når plantene kjøpes.

Før du velger type hekk kan det være lurt å gå rundt i nabolaget og se deg om. Hva liker du, og hva passer i ditt distrikt og klima? Hovedspørsmålene er om du skal velge formet hekk eller viltvoksende, og om den skal være lauvfellende eller vintergrønn. Også funksjonen er viktig for plantevalget. Skal den skjerme for vinden må den vokse raskt, tåle trekk og bli høy nok til å gjøre nytten.

Blant fordelene med lauvfellende planter er at de følger årstidene våre, og gir variasjon og farger. De er som regel mer hardføre og er bedre tilpasset vårt klima. Men du får mange blader å fjerne… Vintergrønn hekk gir skjerming også vinterstid, og nå klimaet er blitt varmere, kan vi bruke vintergrønne planter som var uvanlige for få år siden. Men fordi de må holde liv i bladverk/nåler året rundt, er vinteergrønne planter mer utsatt for tørke- og frostskader.

Skal hekken klippes, må den formes fra starten. Klippingen fremmer vekst og gir tett hekk nedenfra. Klippet hekk virker ryddig og tar mindre plass.

Liguster

Vintergrønn og frodig, kan bli riktig høy og skjermer godt. Kan også holdes helt lav. Hos oss er det mest vanlig med vintergrønn Liguster. Dette er ingen hardfør plante, men klarer seg tålig bra i Rogaland. Må klippes ofte. Klipp den helt ned ved planting og klipp den jevnlig til den har fått ønsket form. Plant to per meter.

Bøk

Lauvfellende og har vakkert lauvsprett om våren. Bladene visner, men henger på nesten helt til neste vår. Skjermer godt, vokser villig. Kan ikke stå for fuktig. Masse lauv å samle opp. For å begrense veksten kan bøk plantes med tre per meter. Da begrenses næringstilgangen noe. Klipp sidene fra planting, men toppen først når hekken er 50 cm under ønsket høyde.

Barlind

Meget hardfør vintergrønn hekkplante. Vokser vilt i Norge. Ikke for fuktig jord. Kjent for giftige bær, men nye sorter har få til ingen bær. Kan klippes når som helst, men best om våren. Lett å forme, blir den for stor kan den klippes ned. Plant to per meter.

Buksbom

Vintergrønn, lettstelt bladplante som er enkel å formklippe. Velegnet til hekk. Langt fra hurtigvoksende, men får den god jord, og klippes for å stimulere veksten, kan tempoet øke. Kan formklippes, klipping fremmer også veksten. Ønskes en høy hekk bør den klippes jevnlig.

Tuja

Vintergrønn, rimelig plante som vokser raskt, opp mot 50 cm i året. Så vanlig at det er lett å glemme at den ikke er tilpasset vårt klima.  Spesielt utsatt for tørke- og frostkader. Meget kraftig vekst. Må klippes både i høyden og bredden. Start mens planten er liten, for å unngå å klippe inn til det brune. Vokser kraftig, to per meter gir tett hekk.

Aronia eller Svartsurbær

Tidligere populær hekkplante, ble valgt vekk da vintergrønt ble introdusert. Nå på vei inn igjen, også som bærbusker. Hardfør, robust, hurtigvoksende og tett. Sunne bær. Lauvfellende, men med riktig klipp, blir den såpass tett at den skjermer også uten blader. Nesten for god til å klippes, men også utmerket hekkplante. Klipp tidlig og fortsett til ønsket størrelse, så får du tett, fin hekk. Når hekken er formet kan den klippesetter bærhøsting.

Kristtorn

Vintergrønn plante som trives i vestlandsklima. Mer hardfør enn for eksempel tuja. Gir nydelig pyntegrønt. Må klippes for å gi fin hekk.
Gjødselskrevende plante som også trenger god jord. Plant to per meter, klipp på sidene for å forme hekken og få tette, gode grener helt nedenfra.
Plant med 50 – 70 cm mellomrom.

Lauvbærhegg

Vintergrønn, store, fine blanke blader. Må klippes fra starten for å få fin forgrening nedenfra. Bør ikke stå for utsatt til. Kan bli 2 – 3 m høy. Klippes om våren.Plant med 50 – 70 cm mellomrom.