Klippe, klippe, rake, spa

Den eneste grunnen til at vi kjøper verktøy, er at det skal bidra til å lette arbeidet. Derfor bør vi satse på kvalitetsverktøy. Det koster mer, men varer lenger. God utforming av håndtak, skaft og redskap gir mindre slitasje på håndledd, skuldre, rygg og armer. Og når verktøyet i seg selv veier mindre, kan vi bruke kreftene våre på selve jobben, fremfor på å løfte verktøyet. Har du forsøkt å spa tung jord med en lett spade? Eller rake tett, vintervåt plen med en sterk og lett rive? Gjør det!

Føl deg frem
Vi er tradisjonsbunnet når vi kjøper verktøy. Vi kjøper det vi alltid har hatt, eventuelt noe rimeligere. Hagene våre bugner over av sommerblomster til en femtilapp per stykke, hagemøbler for små formuer, kostbare krukker og kostbare trær og busker. Likevel er vi skeptiske til å bruke en hundrelapp eller to ekstra på et redskap som kan forebygge overbelastning av muskler og ledd, og som kan gjøre jobben triveligere. Kanskje det er på tide å tenke kvalitet på verktøysiden også?

Hageeiere har håndverktøy som jern- og løv/gressrive, noen spader og en greip. Samt småredskap som plantespade, ugressrive, rose- og grensakser. Du kan være heldig å finne en god rosesaks for under hundrelappen, men før du ser på prislappen skal du kjenne hvordan saksen ligger i hånden. Er den god å klippe med, eller blir du sliten? Spør om stålkvaliteten på kniven. Dårlig stål blir fort slitt, og når kniven ikke lenger klipper effektivt må du jobbe mer for hver gren. Det tar på håndleddet.

En spade er ikke en spade
Også småverktøy som ugressriver og spader har gode og dårlige håndtak, godt og dårlig stål samt god og mindre heldig utforming. Er verktøyet greit å holde hardt rundt over tid? Er metallet sterkt nok til at det ikke bøyes ved bruk? Verktøyet er kanskje så rimelig at det ikke gjør noe om det må byttes ut neste år, men det å handle tar også tid.

Det finnes et bredt utvalg spader, og ser du nærmere etter i spesialbutikker, vil du oppdage at det er store forskjeller mellom dem. Proffene, anleggsgartnere og andre som bruker den slags daglig, har etter hvert begynt å kjøpe spader, river, hakker og greiper som er laget av lettere materialer og har riktigere utforming. Lett stål, glassfiber og elastisk, sterk plastikk, gjør verktøyet funksjonelt. I tillegg vil det vare lenger.

Se også etter at verktøyet har riktig høyde i forhold til kroppen din. En person på 158 cm og en på 185 trenger verktøy av ulik høyde. Når du kjøper verktøy som blir utsatt for sterk belastning, for eksempel spader, bør du i tillegg se på overgangen mellom tre og metall. Det hjelper lite om spaden er stor, hvis du hører skaftet knekke når du forsøker å spa opp de største stauderøttene.

Bli kjent med maskinen
Gressklipper, kantklipper og hekksaks. Kraftige maskiner på pallesalg er ikke nødvendigvis det beste. Tenk pris, kvalitet, veiledning og vedlikehold. Kjøper du maskiner på et sted med eget reparasjonsverksted, er det lettere å få riktig kjøpsveiledning og hjelp i etterkant. Be gjerne om hjelp til å starte maskinen i butikken. Når du har gjort det en gang, vet du at maskinen sviver og at du kan starte den. En vanlig feil ved kjøp av "flatpakket" gressklipper, er at kunden kjøper maskin og olje, kjører hjem, skrur sammen maskinen og ber tenåringen i huset om å klippe plenen. Så husker en ikke i farten at oljen skal tømmes på før maskinen tas i bruk. Uten olje ødelegges motoren, den reparasjonen blir så dyr at det svarer seg å kjøpe ny gressklipper.

Husk vedlikeholdet
I følge Thore Furenes, daglig leder av Bøndenes Innkjøpslag i Sandnes, kjøper mange større gressklippere enn de egentlig trenger. Han anbefaler biogressklipper. Den har bensinmotor, men finhakker gresset og blåser det hardt ned i plenen. Der fungerer klippet som næring for røttene og du slipper å bære vekk gress. Uten oppsamler tar maskinen mindre plass, er lettere å håndtere, veier mindre og bruker derfor mindre bensin.

- Jeg har kjøpt en selv. Vi har rimelig stor plen, men nå bruker jeg kanskje femten minutter på en jobb som tidligere tok timen.

Han anbefaler også miljøbensin på all bensindrevet hageredskap. Den inneholder færre giftstoffer og er langt mer holdbar. Derfor slipper du å tømme ut bensinen dersom den har stått på maskinen et halvt år.

Gress som samler seg under klipperen er et vanlig problem. - Ikke snu maskinen på hode for å spyle under, da kan du få vann i bensinen. Snu den på siden, med luftfilteret opp. Hvis filteret er på nedsiden risikerer du bensin i luftfilteret. Bon undersiden med bilboning, da er det bare å børste vekk gresset, tipser han.

Uten en ledning
Korte kantklippere kan ta knekken på ryggen. Kantklipper med skjøteledning tærer også på tålmodigheten, og blir det for vanskelig å bruke verktøyet, utsette vi jobben i det lengste. Skal du kjøpe kantklipper så se på skaftet. Er det langt nok? Kan du klemme rundt håndtaket i 10 - 15 minutter uten å få krampe? Hva er avstanden fra enden av plenen til nærmeste strømuttak? Er skjøteledningen lang nok?

Det er ikke uten grunn bensindrevne kantklippere har blitt populære de siste årene. Ulempen med disse er imidlertid at de startes ved et rykk i snoren. Det kan være vanskelig på et håndholdt redskap. I tillegg er de tunge å arbeide med, fordi vi bærer bensinen på ytterst redskapet.

Batteridreven kantklipper, hvor batteriet henger som en veske rundt livet, er enkel i bruk. Selve maskinen veier nesten ingen ting og du slipper å dra på ledningen. Disse har også teleskopstang, så samme verktøy kan brukes av både liten og stor. Som om ikke dette var nok, kan kantklipperen med et enkelt grep bygges om til hekksaks ved at hekksaksdelen kobles på samme batteri og håndtak. Den batteridrevne kantklipperen er faktisk så enkel og morsom i bruk at en liten advarsel er på sin plass: Ikke overlat den til barna. Dette er et effektivt og potensielt farlig redskap. Den ser og høres bare ikke slik ut