Norge har store genressurser i ulike varianter av nytteplanter i kulturpåvirket mark. Disse vil forsvinne hvis kulturlandskapet gror igjen.

De viktigste nytteplantene på kulturmark er gras og kløver, men det finnes også andre nytteplanter i kulturlandskapet, f.eks. krydderplanter som karve. Frø av plantesorter fryst ned i en genbank kan lagres i svært lang tid. De fleste nytteplanter i vill flora klarer seg som regel også selv, med unntak selvsagt for endel arter som er rødlistet, og som av ulike årsaker er i tilbakegang. Levende planter i permanent eng eller andre landbrukspåvirkede arealer er derimot avhengig av fortsatt drift for å overleve.

In-situ bevaring
Bevaring av plantetyper og genressurser på sine opprinnelige voksesteder kalles in-situ bevaring. I internasjonal sammenheng er dette en svært viktig bevaringsmåte, og det er ønskelig med økt fokus på dette også i Norge. En viktig fordel med in-situ bevaring er at plantene da vil fortsette å tilpasse seg til vokseforholdene, noe som f.eks. er viktig med tanke på klimaendringer.

Genbank for fôrplanter
I alle deler av Norge er det gjennom en del år gjennomført kartlegging av verdifulle kulturlandskap, og informasjon om disse er kjent hos bl.a. landbruks,- miljø- og kulturvernmyndighetene. Genressurssenteret har gjennom noen år støttet prosjekter som har hatt til formål å sørge for at verdifulle arealer fortsatt kan bli drevet og at et utvalg slike arealer fra nord til sør, og fra fjell til fjord, kan fungere som en in-situ genbank for nytteplanter.

Skjøtselsplaner må lages
Fra Bioforsk foreligger nå rapporten fra prosjektet Biomangfold i kulturlandskapet. Arvesølvet på Agder. Hovedfokus i dette prosjektet har vært at verdifulle lokaliteter må få utarbeidet en skjøtselsplan, og når en slik foreligger må landbrukets tilskuddsordninger, f.eks. Regionalt miljøprogram (RMP) brukes for å sikre drift i henhold til planen.

Videreføring i 2008
I de to Agderfylkene er det med støtte fra Fylkesmennene, utarbeidet skjøtselsplaner for 4 slike arealer, og det arbeides med å sikre videre drift av disse. For Genressurssenteret er det viktig at prosjektet presenterer planer og prosedyrer som kan brukes også andre steder i landet. Prosjektet videreføres i 2008, med støtte fra Genressurssenteret, og da med formål å utvide konseptet til å dekke flere deler av landet, i samarbeid med lokal og regional landbruks- og miljøforvaltning.