Frist barna ut

Alle har samme grunnleggende behov. Når vi har trygghet for mat, bolig og klær, trenger vi kontakt med andre, spenning og vennskap. Derfor vil barn samles på utfordrende uteområder. Men finner de ingen, blir de sittende foran pc’n og tv, mener tegner Ylva Harestad og anleggsgartner Guri Steinsland Haga. Begge er mødre, arbeider hos NyGaard Anleggsgartnermester i Stavanger, og ivrer for å fremme utemiljøet på barnas premisser.

Moderne hager er ofte bitte små. For at barn likevel skal ha mulighet til å leke ute, anlegges lekeplasser i byggefeltene. Harestad og Steinsland Haga er ikke fornøyd.

– De er små, kjedelige, så rimelige som mulig. Og med utstyr som barna gjerne vokser fra i toårsalderen. De yngste må ha med seg voksne til lekeplassene, men der mangler som regel trivelige sittemuligheter for dem. Og når de voksne blir sittende der og kjede seg, går de lei, og tar med seg barna hjem.

For barnas skyld
De barna som tidlig opplever glede ute, fortsetter gjerne med å være aktive ute. Mens halvstore barn som har vokst opp inne, og har opplevd utelek som noe man gjør i barnehagen når de voksne bestemmer det, lett blir sittende inne.

Ylva Harestad og Guri Steinsland Haga drømmer om lekeplasser laget på de halvstore barnas premisser, med gode sittemuligheter for voksne også. Da får vi en god aldersspredning. Små og store barn kan treffes og lære av hverandre slik at barnekulturen fortsetter å gå i arv. Mens et større miljø der de voksne også møtes, gir trygghet og trivsel.
Dessuten reklamerer Harestad og Steinsland Haga mer enn gjerne for privathager på barnas premisser, som et positivt supplement til gode, offentlige lekeareal.

– Mange hager er bare til pynt. Har man barn kan en godt sette av deler av den til barnas lek, i noen år, sier Steinsland Haga.

Sin egen hemmelige plass
Det skal ikke mye til og det trenger ikke ta store plassen. For de yngste kan ei tue med prydgress være nok til at barna kan gjemme seg i sin egen, hemmelige hule. Små barn trives gjerne best ved terrassen, hvor de kan være i nærheten av de voksne. Der kan prydgress og tette, halvhøye blomster plantes i krukker som settes på en rekke, i spiral, eller bue. En annen mulighet er å så villeng i et hjørne av hagen. Legg en trestamme i enga, så får barna klatre- og balansestokk i tillegg.

– Unngå hekk i små hager, de tar for mye plass. Sett i stedet opp gjerde, og la ett- eller flerårige vekster få vokse langs og klatre på gjerdet. Barna elsker blomkarse, pyntegresskar og sukkererter.

Bærbusker kan bli spennende huler for små barn, og selv halvstore trær kan bli supre klatrested. Hvis treet plantes passe langt fra huset, kan du med tiden også henge en hengekøye mellom treet og husveggen.

Insekter fugl og frosk
I barnas uterom forsøker Harestad og Steinsland Haga å legge til rette for steder hvor barna kan leke fritt, på egne premisser. Lune ”huler” og gjemmesteder er viktig. Noen trestubber i ulik høyde kan bli alt fra utkikstårn til hinderløype og kjøkkenbenk.

– Fantasi- og rolleleken er grunnleggende for barns utvikling av språk, et godt selvbilde og for å lære spillereglene mellom mennesker. Vi voksne må bli flinkere til å legge til rette for slik aktivitet, sier Ylva Harestad.

– Jeg ønsker også romslige sandkasser, supplerer Steinsland Haga. – Sett gjerne av et hjørne til sandkasse, om sommeren kan barna spenne opp en presenning over denne, så får de et hemmelig hus. Avgrensingen mot resten av hagen kan være en kraftig stubbe eller stamme som kan brukes aktivt i fantasifull lek. La gjerne barken være på. Den vil råtne av, og undervegs kommer mange spennende insekt. Er du heldig kommer også fugler og frosk for å spise innsektene.