Rydd plass for våren

Hvis vi jobber med vintervåt jord, vil den pakke seg sammen og blir tung, klabbete og uten plass til oksygen. Derfor må vi vente med jordarbeidet til vannet har trukket ned, og jorden har tørket opp. I mellomtiden kan vi starte med å rydde i blomsterbed.

Allerede mens snøen lå, var vårløkene og de første staudene i ferd med å forberede seg på lysere tider. Lauv og visne stengler fra i fjord har beskyttet plantene i vinter, nå er det på tide å rydde plass til de nye spirene. Om våren har staudene enda ikke fått godt rotfeste, derfor må vi være forsiktige når vi rydder vekk rusk og rask. Fremfor å bryte av de gamle stenglene kan du klippe dem av. Da unngår du å at du sliter planten med rot og det hele opp av jorda. Skulle du finne ugress som har overlevd fra i fjor, så få det vekk med det samme du ser over bedet.

Vårklippen
Vårblomstrende buskene skal ikke røres på denne tiden av året, men de andre buskene kan du beskjære nå. Dette er godt og aktivt hagearbeid, som vi kan starte med allerede før solen varmer.

Stikkelsbær er så villig at de nesten kan beskjæres når som helst. For rips er regelen at busken skal fornyes i løpet av om lag fire år, men solbærbusker skal klippes sjeldnere.

Slik gjør du: Finn frem til de eldste greinene og klipp dem av helt nede ved jorden. Klipp også vekk greiner som vokser innover i busken.

Solbærbusker med svært hengende greiner kan med fordel bindes opp litt, slik at greinene ikke ligger ned i jorda.

Sommer- og høstblomstrende busker skal beskjæres før knoppene spretter. Ved å beskjære buskene holder vi dem passe store, og sørger for å fornye dem, slik at vi får fin blomstring. All beskjæring vil sette fart i veksten. Beskjærer du svært kraftig, vil du forsinke blomstringstiden noe, men busken vil hente seg inn igjen.

Plenstell
Når den verste vinterveten er ute av plenen, er tiden inne for å rake vekk rusk, rask og mose. Mose i plenen skyldes blant annet lite luft til planterøttene. Hvis du raker plenen kraftig med jernrive om våren, løsner du det øverste jordlaget slik at oksygen slipper til. Det er en tung jobb, så har du stor plen, bør du kanskje ta en økt om gangen. Etterpå kan du med fordel strø på litt finsiktet sand. Det letter jordkvaliteten på sikt. Har du likevel planer om å kalke, kan du benytte skjellsand, da får du tilført sand og kalk i samme vending. Og mens vi er inne på det; Tidligere var regelen å kalke hvert år, så ble vi advart mot for hyppig kalking. Det riktige er å kalke hvis plenen er sur. Hvis plenen har riktig ph-nivå, trengs kun vedlikeholdskalking, ca 10 kg kalk per 100 kvadratmeter plen hvert år. Ved å ta jordprøver finner vi du ut om jorden er såpass sur at den bør kalkes ekstra.

Tidligere ble plenene gjerne gjødslet med "Fullgjødsel B". Denne er forsurende og førte til stort kalkbehov. Dagens kunstgjødsel er ikke så sur, det er blant årsakene til at anbefalingene er endret.

Gi dem mat
Gjødsle kan vi gjøre så snart frosten er vekk. Prydbusker trenger ikke gjødsel hvert år, men det må roser og gressplen ha.

Hvor mange ganger du bør gjødsle hver sesong, kommer an på hvilke gjødsel du bruker. Kugjødselkompost er ofte brukt på roser, klematis og andre krevende vekster, og disse må få ny næring hver vår. Kugjødselkompost forbedrer i tillegg jorden.

Rosene trenger i tillegg spesialgjødsel en gang eller to ut over sommeren. Du kan også benytte hønsegjødsel. Men den er litt nitrogenfattig og bør suppleres med kalksalpeter i løpet av sesongen.

Månedlig gjødsling med Kalksalpeter fremmer gressvekst og fjerner mosen, og gir en tett, grønn og fin plen. Men da må du til gjengjeld klippe ofte. Benytter du Helgjødsel, er det tilstrekkelig å gjødsle tre ganger i løpet av sesongen. For eksempel mars, mai og juli.

Flere tips om gressplenen