<p></p><p>– Vi opplever at forestillingen om å dyrke mat på eget tak skaper begeistring. På mattaket vårt tester vi ut et innovativt dyrkningskonsept, hvor vi skal undersøke hva som må gjøres for at dette skal kunne bli en vanlig, akseptert løsning som passer flere ulike typer tak, sier anleggsgartner Sigurd Boasson i Svein Boasson AS.</p>Mattak hos anleggsgartner Svein Boasson AS i Bergen. Foto: BoassonDaglig leder og anleggsgartner Sigurd Boasson skjøtter plantene på mattaket hos Svein Boasson AS i Bergen. Foto: BoassonPå taket komposteres alt av organisk avfall som ikke er mat og brukes til gjødsling og jordforbedring. Foto: BoassonMattak hos anleggsgartner Svein Boasson AS i Bergen. Foto: BoassonMattak hos anleggsgartner Svein Boasson AS i Bergen. Foto: BoassonMattak hos anleggsgartner Svein Boasson AS i Bergen. Foto: BoassonMattak hos anleggsgartner Svein Boasson AS i Bergen. Foto: Boasson

Bygde takhage på kontoret og dyrker grønnsaker i stor stil

Anleggsgartner Sigurd Boasson i Bergen har fått dilla på dyrking på tak.

– For meg er dette terapi og medisin på «grønn resept», sier den ivrige takbonden, som også er daglig leder i Anleggsgartner Svein Boasson.

Foto: Mattak.no

I fjor vår gjorde bergensfirmaet et pilotprosjekt med økologisk grønnsaksdyrking på taket til sitt eget kontorbygg på Kokstad i Bergen, og nå høstes det grønnsaker stor stil.

Det bebygde arealet av taket er 100 kvadratmeter og av dette er det vekstbed på førti prosent av arealet. Gulvet er ubehandlet kjerneved av furu, og plantekassene er i aluminium. På taket dyrkes det også i bed under plast, og til sammen har Boasson mer enn tyve forskjellige vekster på taket. Rucola, rødbeter, koriander, reddiker, purre, asiatisk kål, pastinakk, spinat og sqaush er bare noe av det anleggsgartneren har høstet hittil i år.

– Det er stort engasjement blant våre ansatte for dette initiativet, og mange bidrar både med faglige innspill og arbeidskraft. Et slikt mattak krever ikke all verden av energi å holde, men det krever noe å bygge, sier han.

– På hvilken måte? Kan man ikke bare sette i gang hvis man har et flatt tak?

– Hovedutfordringene ligger i vektbegrensning og værforhold. Takkonstruksjonen må tåle lasten fra oppbygging og vekstmedium, i tillegg til nedbør, sier Boasson.

Han forteller at balansen ligger i at vekstmediet må være lett, samtidig som det skal holde på næringsstoffer og vann. I tillegg skal det drenere ut overskuddsvann.

– Forholdene oppe på taket gjør at plantene er mindre beskyttet mot været enn vekster på bakken, men soltilgangen er derimot unik og gir uutnyttede muligheter for grønnsaksdyrking og andre matplanter, sier han – og legger til at årets sommervarme har gjort underverker for avlingen på kontortaket.

Kombinerer dyrking med kontorarbeid

Selv er han i sitt ess når han kan tilbringe mest mulig tid på det han kaller Mattaket. Han greier også å kombinere skjøtslen med noe kontorarbeid.

– Jeg går rundt med ørepropper og slik får jeg tatt unna mange telefoner. Da har jeg hendene fri til å plante, luke, vanne og gjødsle, sier han.

Mattaket er bygget som et visningstak for å vise hvilke muligheter som finnes med urban dyrking på tak.

– Vi ser en tydelig tendens til at urban dyrking kommer inn i bolig- og næringsprosjekter i by og bynære områder, og urbant landbruk er en økende trend, sier han – og viser til at både Bergen og Oslo har fått ansatt sin egne Bybonde som skal fremme urbant landbruk gjennom kunnskapsformidling og inspirasjon.

Anleggsgartnerfirmaet har i mange år bygget og utviklet grønne tak. De har gjort seg en rekke erfaringer fra egne prosjekter og piloter, og har også fått støtte fra Norsk forskningsråd til mattak-prosjektet.

– Vi har også hentet inspirasjon og kunnskap fra besøk på dyrkningstak både i Berlin og i Boston og begynner etthvert å tilegne oss god kompetanse på området. Med vårt Mattak-prosjekt ønsker vi å bidra til utviklingen med å gjøre byene mer miljøvennlige og bærekraftige, og derfor har vi i år skalert opp prosjektet med eget mattak på vårt eget bygg, sier Boasson.

Utviklet egen gjødselblanding

Til gjødsling og jordforbedring har anleggsgartneren utviklet sin egen blanding, som er økologisk.

– Jorden vi benytter er en spesialutviklet lettjord. Den er en blanding av knust tegl, leca og kompostjord. Jorden inneholder ikke mye næring eller mikroklima, men komposten som blandes inn har gode forutsetninger for et rikt mikroklima og gjør således jorden godt egnet for dyrking, sier Boasson.

Utover i driftssesongen gjødsles det med en egenlaget te, som inneholder noe Lunpin og Høne-Pøne gjødsel, god omdannet kompostjord, en miks av næringsrike grønne blader som løvetann, nesle, geiterams, maltekstrakt og vann.

Gulvet på taket er lagt med ubehandlet kjerneved av furu, og dyrkekassene er i aluminium. Foto: Mattak.no