<p>PILOTPROSJEKT: – Det er ingen naturgitte forutsetninger for at planter skal etablere seg og vokse i en fjelltunnel, men så langt ser det lovende ut, sier anleggsgartnermester og ekspert på grønne vegger, Arvid Ekle i Biowall. Her viser han frem en av planteveggene på Nationaltheatret stasjon som skal skape bedre luftkvalitet og trivsel for de reisende. Foto: Svanhild Blakstad</p>STØVFANGER: I hver pilot er det tre rekker med planter hvor luften trekker gjennom bladverket flere ganger per togpassering. Toget skyver luft foran seg, etter seg og lufta går rundt i det store rommet. Jo flere ganger lufta passer bladverket jo mer svevestøv fanges opp. Foto: Svanhild BlakstadI den første pilotveggen har plantene vokst og fått rik bladmasse siden etableringen i juni 2018. Foto: BiowallPlantene som brukes er ulike eføyvarianter, hvor bladverket fanger opp svevestøv. De vokser ikke i vanlig jord, men testes ut på vekstsubstratblandinger som fungerer i klimaet i tunnelen. Foto: Svanhild BlakstadPlanteveggen på togplattformen er at naturlig blikkfang for de reisende. På sikt kan installasjonen utvides med sittebenker og info- eller reklameboards. Foto: Svanhild Blakstad

Plantevegger renser luften 12 meter under bakken

To levende plantevegger skaper bedre luftkvalitet og trivsel på togplattformene på Norges nest travleste stasjon. Bane NOR tester nå ut om dette skal bli en varig løsning.

På øst- og vestgående spor på Nationaltheatret stasjon kan NSBs passasjerer glede seg over to grønne plantevegger mens de venter på toget. Planteveggene er et prøveprosjekt, hvor den første piloten ble installert i juli 2018 og den andre i januar i år.

– Dette er ett av flere miljøtiltak på stasjonen, hvor hovedhensikten er å fange svevestøv. Planteveggene skal friske opp atmosfæren både visuelt og for miljøet, sier kommunikasjonsrådgiver Monica Toften i Bane NOR Eiendom.

Svevestøvet består blant annet av bremsestøv fra togene som stopper på stasjonen. Plantene skal sørge for et bedre inneklima, spesielt med tanke på de ansatte ved stasjonen og utsatte passasjergrupper som småbarn og astmatikere. Nå er prosjektet i en fase hvor det sjekkes ut om plantene vil overleve i et annet miljø enn de vanligvis befinner seg i.

– Tunnelløpet gjennom Nationaltheatret har mindre lys og høyere luftfuktighet enn ute i dagen, og i dette pilotprosjektet handler det blant annet om å finne riktig vanningsmengde, lyssetting og vinkling på lys mot plantene, sier Toften.

Hun forteller at de grønne installasjonene har blitt godt mottatt blant de reisende.

– Det er udelte positive tilbakemeldinger fra publikum. Planteveggen tiltrekker seg mye oppmerksomhet, og det er også noen tilbakemeldinger når visne blad bør fjernes, sier hun.

Slik ser eføyplantene ut etter at de er vasket. Foto: Biowall

Levende vegger

Pilotene på spor 1-2 og 3-4 på Nationaltheatret stasjon er bygget opp av trondheimsfirmaet Biowall, som har lang erfaring i etablering og skjøtsel av plantevegger i Norge.

... og slik ser plantene ut med et lag svevestøv før vask. Foto: Biowall

– Så vidt vi vet er det ikke gjort lignende forsøk før i Europa, under slike klimatiske forhold i en underjordisk togstasjon. Her er det ingen naturlige forutsetninger for at planter skal vokse og gro, men nå ser det ut til at vi har klart å knekke noen koder, sier daglig leder Arvid Ekle til Byggeindustrien/hage.no.

Den erfarne anleggsgartnermesteren er en av Norges fremste eksperter på grønne vegger og har levert en rekke store plantevegg-prosjekter både til kjøpesentra, skoler og næringsbygg i Norge, blant annet hos NTNU Kalvskinnet i Trondheim, Norsk Medisinaldepot i Oslo og CC Stadion på Hamar.

Lite hjelp fra naturen

På de åtte månedene som er gått siden etableringen av den første piloten har man gjort seg en rekke verdifulle erfaringer.

– Det er mye som skal klaffe for at vi greier å skape et miljø for plantene som får dem til å etablere seg og vokse i en fjelltunnel. Så langt kan vi fastslå at plantene har etablert seg og at det kommer nye skudd – og at de ser ut til å tåle vinterklimaet på plattformene, sier Ekle.

Han forteller at selv med temperaturen under ti grader har plantene greid seg bra, selv om det helst bør være 15 grader for at de skal vokse.

I pilotprosjektet blir det testet ut både vekstlys, jordblanding, vanning, gjødsling og ulike plantetyper.

– Det handler om å prøve og feile og lære av erfaringer for at vi skal få det til. For eksempel vil det ikke fungere med vanlig jord i dette klimaet, så vi tester ut ulike vekstsubstratblandinger av pimpstein, lecaprodukter og growstone – tilsatt noe barkkompost, forklarer Ekle.

Det er brukt tre forskjellige varianter av eføy – Hedera Helix på fagspråket – som ifølge Ekle er den arten som ut fra sine forutsetninger kan klare dette spesielle klimaet best.

– I hver pilot er det tre rekker med planter, hvor luften trekker gjennom bladverket flere ganger per togpassering. Jo flere ganger lufta passer bladverket, jo mer svevestøv fanges opp, sier Ekle.

Han viser frem belegget på plantene, som danner en tydelig svart hinne på plantene. – Det tar ikke lang tid før svevestøvet setter seg på plantene, derfor må vi med jevne mellomrom skylle dem som en regnskur, slik at de fortsatt kan fange opp støvet. Det ser ut til at de tåler svevestøvbelegget bra, sier han.

Patentert system

Selve rammeverket som plantene er montert i er en stålkonstruksjon bygget opp av moduler på 2 x 2,5 meter. Den kan utvides etter behov og tilgjengelig areal. Det er et patentert system under navnet Verdeleaf, som er utviklet av den britiske landskapsarkitekten og planteviteren Mark Laurence.

– Dette er et samarbeidsprosjekt hvor vi har hatt tett dialog hele veien med Laurence. Han har i mange år jobbet med svevestøvfangst ved hjelp av planter i London, og vi har lært mye av ham. Pilot 2 er en videreutvikling av pilot 1, basert på de erfaringene vi har gjort oss, sier Ekle.

I pilotprosjektet er alt teknisk utstyr og styringssystemet integrert i selve konstruksjonen, men i et fullskalasystem med mange enheter vil automatikk og datastyring skje via et eget teknisk rom. Da vil også benker, info- og reklameboards kunne integreres i planteveggen.

Foreløpig kan ikke Bane NOR Eiendom si om planteveggene kommer til å bli en fast installasjon på togstasjonene i fremtiden

– Erfaringer fra 2019 vil legges til grunn før en avgjørelse tas om planteveggene har livets rett, og eventuelt om det skal økes i antall moduler, sier Monica Toften.

Hun opplyser at på de to første prøveinstallasjonene er det brukt cirka et par hundre tusen kroner.

Ekle er optimistisk med tanke på at plantevegger som klimatiltak kan være liv laga også under jorda.

– Disse togplattformene på Nationaltheatret er et Worst Case-eksempel, med tanke på de klimatiske forutsetningene. Det er ikke mange som vet at planter faktisk er gode på og kan løse slike tekniske utfordringer. Jeg velger å kalle det ingeniørbiologi, avslutter Ekle.

Planteveggen på togplattformen er at naturlig blikkfang for de reisende. På sikt kan installasjonen utvides med sittebenker og info- eller reklameboards. Foto: Svanhild Blakstad