– Akkurat nå pågår registrering av artsrike vegkanter i de driftskontraktene som skal ut i neste runde, Hallingdal og Kongsberg, forteller grøntansvarlig Statens vegvesen Buskerud, Henriette Seyffarth til vegvesen.no.

Overordnet mål
Hovedkartleggingen skjer ved hjelp av biologer fra Norconsult. De har trålet Hallingdal og Kongsberg på langs og tvers de siste ukene i jakten på artsrike vegkanter.

–Vi har et overordnet mål om å ta vare på artsmangfoldet i naturen i Norge, det gjelder selvsagt også langs vegene. Når vi er foretar kantslått klipper vi som regel seks meter ut til hver side for vegen. Da er det viktig at vi vet hva som vokser i vegkanten, forteller hun.

Skånsom kantklipp
Både hun og kollega Øystein Muggerud Eriksen som jobber for vegdrifta i Buskerud vedgår at dette ofte blir kryssende interesser som møtes. Men begge er enige om at vi må ta vare på den floraen vi har.

– På strekninger det er registrert spesielt verdifulle plantearter, setter vi nå opp merkede stikker som forteller at her må kantklipp skje ekstra skånsomt, forteller Eriksen. Han viser eksempel på et slikt sted langs fv. 72 fobi Vestfossen.

Han legger ikke skjul på at de artsrike vegkantene er en utfordring i driften av vegene, men har forståelse for etatens ansvar for miljøet.

Spesiell for sørøstlandet
– Akkurat her vi går nå langs fv. 72 i Vestfossen er det blant annet registrert den meget sjeldne og sårbare arten dragehode, forteller Henriette Seyffarth. Denne spesielle blomsten vokser i Norge kun noen steder på sørøstlandet. Arten er knyttet til veldrenert, grunnlent kalkmark. De artsrike vegkantene slås kun en gang, på andre slått i august/september fordi artene skal få tid til å frø seg før det slås.