Reiser fra potetene

 Skal dra nordover på ferie,og vi har satt poteter,men de er bare kommet opp ca 4-5 cm. Hva skjer når vi ikke er hjemme å får hyppa potetene når de bli en 15-20 cm.Bli potetene ødelagt da?
Hilsen Bodil

Hei Bodil

Jeg synes du skal ha hele dette svaret, slik at du får sammenhengen. Det du nå vil lese er en meget god oppskrift fra Matportalen, på hva som skal til for å lykkes med poteter.

"Settepoteten må ikke settes for grunt, for da kan man få grønne poteter i avlinga. Det bør være 6-8 cm jord over potetene etter setting Etter setting og fram mot spiring, kan det med fordel ugrasrenskes og hyppes mellom potetene. Når potetriset spirer og er 15-20 cm langt, er det på tide å hyppe. Det vil si å grave små «grøfter» mellom potetrekkene og pakke denne jorda rundt potetrisene. Det bør fylles på slik at det er 12-15 cm med jord over settepoteta. Etter hypping stikker potetrisene så vidt opp av jorda. Radene potetene ligger i kalles da for fårer. Det bør være ei viss bredde på fårene (10-15 cm) på toppen, samtidig bør de ikke være for spisse. Normalt så skal en kunne kontrollere ugraset med ugrasrensking og hypping.

Gjødsel og stell i veksttida

Før potetene settes må jorda tilføres gjødsel for at potetene skal vokse godt, og gi ei akseptabel avling. Her står valget mellom mineralgjødsel (fullgjødsel 12-4-18) eller bruk av kompost eller annen organisk gjødsel (eks husdyrgjødsel). Det er i alle tilfeller viktig å ikke overdrive gjødslinga fordi en da lett får en forringelse av matpotetkvaliteten. Rundt 10 kg nitrogen pr dekar eller 8-9 kg fullgjødsel 12-4-18 pr 100m² er anbefalt styrke. Mengden av kompost eller husdyrgjødsel er vanskeligere å beregne, men hønsegjødsel og grisemøkk må det brukes mindre av enn husdyrgjødsel fra storfe. (I økologisk dyrking er det ikke tillatt med gjødsel fra burhøns eller pelsdyr). Mineralgjødsel og husdyrgjødsel kan også kombineres, og da må mengden mineralgjødsel reduseres.

Ved alle typer gjødsling blandes dette godt inn i jorda før setting. Husdyrgjødsla må ikke inneholde for mye strø eller sagflis.

I vekstsesongen, må potetene ha jevn tilførsel av vann fra 2 –3 uker etter spiring og fram til høsting. Det er også viktig å følge med på om potetene blir smittet av tørråte. Ved fare for tørråteangrep (rått, varmt og fuktig vær) vil riset lett kunne bli angrepet av tørråtesoppen. De første symptomene sees som brune flekker på blad og stengler. På undersiden av bladene vil det dannes et hvitt belegg av sporer og sporebærere rundt flekken. Plantene visner raskt dersom soppen får utvikle seg. På infiserte knoller dannes det uregelmessige brunaktige, litt innsunkne flekker eller partier. De infiserte områdene er faste og tørre.

Dersom en skal gardere seg mot tørråte må det brukes kjemiske plantevernmidler, eller at riset slås av og fjernes når angrepet ris overstiger 10-15%. Den sistnevnte metoden er ingen gardering mot at tørråte smitter knollene, men det er et alternativ dersom det ikke brukes plantevernmidler. Det er ingen midler med virkning mot tørråte i potet som er godkjent for hobbydyrkere, det samme gjelder de ugrasmidlene som normalt brukes i potet. Det kreves plantevernmiddelsertifikat for å kjøpe disse midlene. For å få sertifikat må man ta kurs og være yrkesdyrker. Les mer om hvordan hobbydyrkere kan forebygge tørråteangrep i det siste avsnittet i denne saken. "

Jeg ønsker dere lykke til!

Vennlig hilsen fra Marit Næss Jørgensen

www.hageplanlegging.no