«Fremmede arter i Norge – med norsk svarteliste 2012» (utgitt av Artsdatabanken) gir en oversikt over alle fremmede arter i Norge.
Her vurderes artenes invasjonspotensiale og økologisk effekt.
Av de 2595 artene som er behandlet, er 1180 arter reproduserende fremmede arter og 134 dørstokkarter risikovurdert.
Svartelista peker på at en stor andel av de fremmede artene er ankommet som blindpassasjerer.
Norsk institutt for naturforskning (NINA) har jaktet på blindpassasjerer i fem båtlaster med tømmer og tømmerprodukter, ifølge en pressemelding fra Miljødirektoratet.
Hele 166 ulike billearter ble funnet. Sju av artene er ikke tidligere registrert i Norge. Tolv arter er oppført i Artsdatabankens svarteliste over fremmed arter, som inneholder vurderinger av økologisk risiko ved fremmede arter i Norge.
Viktig inngangsport
Norsk tømmerimport fra utlandet inkluderer en rekke ulike produkter. Flis til celluloseproduksjon, tømmer til massevirke, skurtømmer og rundtømmer, er viktige varegrupper i importen.
I prøver fra båter med flis ble det til sammen funnet spirer fra tre plantearter, mens det i laster med bark ble oppdaget spirer fra 62 arter. Fire av disse er svartelistet i Norge.
Det ble også gjort undersøkelser i nærområder rundt importhavner for trelast. Her ble det funnet 24 karplanter som er oppført i Artsdatabankens svarteliste.
Barkbillen ( Ips amitinus) er vurdert som høy risiko i Artsdatabankens svarteliste. Arten kan øke risikoen for barkbilleutbrudd, den er vektor for blåvedsopp og kan gi tilstandsendringer i naturtyper. Arten er påvist gjentatte ganger med tømmerimport til Norge fra Baltikum (Estland). Det er ikke påvist reproduksjon i Norge, men i 2012 ble den påvist ynglende i gran og furu i Vittangi i Nord-Sverige. Den har også spredt seg gjennom Finland og er antatt å ha krysset grensen til Sverige allerede for 20 år siden.
Kortvingen ( Lithocharis nigriceps) er vurdert til høy risiko i svartelisten. Den er en asiatisk art som har spredt seg over det meste av Europa og er etablert flere steder i Sør-Norge. Det har vært indikasjoner på at arten kan utkonkurrere den stedegne og nærstående arten L. ochracea.
Ugrasmjølke ( Epilobium ciliatum) er en art som ble påvist i laster med bark og er vurdert til svært høy økologisk risiko. Arten har etablert seg i flere naturtyper og danner større bestander som fortrenger stedegne arter.
– Fremmede arter er en viktig trussel mot det biologiske mangfoldet i verden i dag. Undersøkelsen viser at import av tømmerprodukter er en inngangsport til Norge for fremmede arter. Også globalt er dette en viktig spredningsvei, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.
Store kostnader
En stor andel av det biologiske mangfoldet finnes i skog, og skogsøkosystemene er av stor betydning for både næring og rekreasjon.
Det krever store ressurser fra blant annet landbrukssektoren og naturforvaltningen å bekjempe trusselen som fremmede arter representerer. I Europa er kostnadene estimert til minimum 12,5 milliarder euro årlig.
– Erfaring viser at det er mest kostnadseffektivt å forhindre flest mulig fremmede arter i å komme inn før de kan spre seg til norsk natur, sier Ellen Hambro.
Aktørenes ansvar
Mange arter som utgjør en risiko for skogen er små og vanskelig å oppdage før de allerede er godt etablert og sprer seg.
– Dessverre finnes det knapt eksempler på at man har lyktes med å utrydde innførte insekter og sopp. Derfor må vi være føre-var i arbeidet. Et viktig skritt vil være å få på plass regler som i større grad gir importørene større ansvar, slik at de setter inn tiltak for å forebygge spredning av miljøskadelige organismer som følger med på lasset, sier miljødirektøren.
Ønsker sektorsamarbeid
Det er viktig få på plass god kartlegging og overvåkning rettet mot tømmerimport som spredningsvei. NINA-rapporten foreslår å bygge opp et overvåkningsprogram som kan gi grunnlag for å beregne hvor mange arter som kommer inn, og hvilken samlet risiko de utgjør.
– Her har miljø- og skogbrukssektoren sammenfallende interesser. Derfor bør det være mulig å enes om felles tiltak som reduserer risikoen for spredning av fremmede arter gjennom tømmerimport, sier Ellen Hambro.
Den nye rapporten er et pilotprosjekt, utarbeidet av NINA og finansiert gjennom et samarbeid mellom ulike sektormyndigheter. Programmet ledes av Miljødirektoratet.
Globalt problem
I verden kan det vises til flere eksempler på at import av nye arter har ført til betydelig effekter på skogøkosystem og naturmangfold, med store kostnader for skogbruk og forvaltning.
Et eksempel er furuvednematoden ( Bursaphelenchus xylophilus) som har sin opprinnelse i Nord-Amerika, men har blitt spredt med tømmer og tre-emballasje. Den er blant de verste tredreperne av furu i Øst Asia, og den er allerede etablert i Europa (Portugal).