<p>De fleste kan bygge en pergola med skjermvegg på egenhånd med gode arbeidsbeskrivelser. (Foto: Treko AS)</p>Oppbygging av hagedam. Foto: Foto: Sintef ByggforskFoto: Foto: Sintef ByggforskBygging av steintrapp. Foto: Foto: Sintef ByggforskBygging av tørrmur. Foto: Foto:Sintef Byggforsk

Puss opp hagen selv - spar penger

Med gode arbeidsbeskrivelser kan man utføre små byggearbeider i hagen på egenhånd. Påsken er den perfekte tiden for planlegging. (Bildekarusell)

Lag hageanlegg er SINTEF Byggforsks veileder til deg som ønsker å gjøre mer ut av uterommene.

Med fotoer, tegninger og trinn-for-trinn-beskrivelser viser den hvordan du lager små støttemurer, trapper, gangveier, plasser og stier, hagedammer, skjermvegger, pergola og espalier.

Spar penger – gjør det selv

– De fleste tiltakene i boka kan folk gjøre på egenhånd, men for oppføring av støttemurer med tunge steinmaterialer, større gravearbeider og kompliserte støpearbeider, kan det være aktuelt med profesjonell hjelp med egnet utstyr, forteller Jan Krohn, fagredaktør og seniorrådgiver i SINTEF Byggforsk.

Med litt motivasjon, tid og tålmodighet kan de fleste anlegge en dam eller bygge en skjermvegg på egenhånd. Dette er arbeid man ellers gjerne må betale dyrt for å få utført.

Bygg en lun uteplass

En pergola kombinert med skjermvegg i hagen kan bli en trivelig, lun uteplass som beskytter mot vind og innsyn, og utnytter solvarmen. Skjermvegg på minst en av sidene av pergolaen gir konstruksjonen en god avstivning.

SINTEF Byggforsk har oppskriften på hvordan man kan bygge solide og funksjonelle skjermvegger som oppfyller kravene i plan- og bygningsloven og byggteknisk forskrift.

En pergola be­står som regel av en åpen trekonstruksjon av søyler og åpne takbjelker/sperrer hvor klatreplanter kan vokse seg til og gi skjerming mot innsyn og sol.

Et åpent sperretak kan også fungere som skjerming mot direkte solinnstrå­ling ved å filtrere solstrålene, særlig om det benyttes flere lag med kryssende sperrer.

Dersom det legges tak over pergolaen, må konstruksjonen tåle snølast. Tett vekst med klatreplanter oppå pergolaen kan føre til at snø blir liggende på pergolaen vinterstid.

Følg byggereglene

Skjermvegger er i utgangspunktet søknadspliktige, men i noen tilfeller kan skjermvegger fritas fra søke- og meldeplikt, forutsatt at:

– skjermveggen er maks 1,8 m høy og maks 10,0 m lang

– skjermveggen er minst 4,0 m fra nabogrense. Mellom seksjoner i rekkehusbebyggelse kan skjermvegg settes i skillet mellom seksjonene når naboene samtykker.

– skjermveggen ikke er til ulempe for nabo eller omgivelser. Dette bør avklares i forkant.

Uavhengig av om det er søknadsplikt eller ikke, skal skjermvegger oppfylle kravene i plan- og bygningsloven og byggteknisk forskrift (TEK10), blant annet til sikkerhet, miljø og brannfare. Ved utforming og plassering skal man ta hensyn til eksisterende bebyggelse og sørge for god estetisk helhet.

Anerkjente løsninger

Rådene i Lag hageanlegg gjør deg i stand til å styre unna de vanligste fellene man gjerne går i når man setter i gang med hageprosjekter på egen hånd.

– Dette er velprøvde løsninger som vi har god erfaring med, noe som gir ekstra sikkerhet for at løsningene fungerer godt i praksis, sier Jan Krohn.

Lag hageanlegg er ikke bare for hageentusiasten, men også profesjonelle anleggsgartnere, murere, snekkere, arkitekter, studenter og andre vil finne mye nyttig stoff her. Materialet er basert på dokumenterte løsninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk.

– Vi har valgt å konsentrere oss mer om byggtekniske problemstillinger og mindre om blomster og planter, understreker Krohn.

Boka kan kjøpes på sintefbok.no og i bokhandelen.

Leskjerm med liggende spilekledning kombinert med pergola. Benyttes trespiler beregnet for å stå uten overflatebehandling, for eksempel spiler av høvlet eik, vil spilekledningen få en jevnt grå farge over tid. (Illustrasjon: Byggforskserien, SINTEF Byggforsk)