Ingrid Mindnes Skuggevik (t.v.) og Elise Osen Rimstad har deltatt i Jakten på Plantearven i Tingvoll og blant annet dyrket 'Japansk margert av Husby stamme' i sommer. ( Foto: Kirsty McKinnon)

Skoleelever fant gammel ertesort

Elever i 6. og 7. klasse ved Tingvoll skole på Nordmøre deltar i prosjektet Jakten på plantearven. Et utbytte av jakten var en ertesort 'Japansk margert av Husby stamme' som kom til bygda Gyl fra Amerika i 1923.

Prosjektet Jakten på plantearven har som formål å utarbeide undervisningsmateriell som skal gi elever og lærere kunnskap om arbeidet med å bevare og bruke nasjonale genressurser. Prosjektet gjennomføres av Bioforsk økologisk på Tingvoll med støtte fra Norsk genressurssenter.

Til Norge for 90 år siden

Skoleelever Ingrid Mindnes Skuggevik og Elise Osen Rimstad (t.h.) intervjuer hobbyhagebruker Helge Husby om hvilke spennende plantesorter han har i hagen sin. (Foto: Kirsty McKinnon)

Prosjektet omfatter praksis i skolehage og gjennomføring av intervjuer. Klassen utarbeidet et spørreskjema som ble brukt til å intervjue folk i bygda som kunne tenkes å ha planter av interesse.

En av plantesortene som dukket opp på elevenes vei var altså 'Japansk margert av Husby stamme', - en sort som hittil har vært ukjent både for Genressurssenteret og den nordiske genbanken NordGen.

Og med på kjøpet fulgte en spennende historie som omfattet både utvandring til Amerika og Bjørnstjerne Bjørnson. Elevene fikk erta av fritidshagebruker Helge Husby som er etterkommer etter Erik Pedersson Husby (født 1854), som både hadde gårdsstyrerjobb på Bjørnsons gård Aulestad og Amerika-opphold bak seg.

Etter 90 år i Norge med mange generasjoner med utvalg og frøavl er denne erta blitt hva vi kan kalle en norsk landsort, eller stamme, med lokale tilpasninger til klima og vokseforhold.

Lærermateriell blir laget

En skolehage er en ypperlig arena for undervisning om genetisk mangfold, økologi og betydningen og verdien av å opprettholde plantegenetisk mangfold, både arter og sorter. I en skolehage er det mulig å lære om bevaring og planteformering i praksis. Kunnskapen om disse temaene i skolen er imidlertid mangelfull, det samme gjelder tilgangen på læremateriell.

I prosjektet utarbeides en lærerveiledning som skal inspirere lærere til å ta i bruk aktiviteter i undervisningen som gir elever kunnskap og interesse for vår nasjonale plantegenetiske arv. Når materiellet er ferdig vil det bli stilt til fri disposisjon for andre skoler.

Praksis i skolehage

Sist sommer fikk 6. og 7. klasse ved Tingvoll barne- og ungdomsskole en innføring i plantegenetiske ressurser, genbanker og hva hver enkelt kan gjøre for å bidra til å opprettholde et mangfold av kulturvekster. Elevarbeidet omfattet praktisk arbeid med dyrking i skolehage, oppformering av gamle og nye plantesorter og kartlegging av sortsmangfold i bygda.