Nylig oppdyrket jordbruksareal i Nærøy i Nord-Trøndelag. Dette arealet er, som det aller meste av den dyrkbare jorda i Norge, godt egnet for grasdyrking og mindre egnet for korndyrking. (Foto: Oskar Puschmann / Skog og landskap)

Nydyrking for økt matproduksjon

Man kan øke norsk matproduksjon på flere måter. Én av disse er å nydyrke jord, altså å gjøre om udyrket mark til åker eller eng der de vanligste jordbruksvekstene kan dyrkes.

I en ny rapport gis det en oversikt over hvilke områder i Norge som bør nydyrkes sett ut fra ulike naturgitte og sosioøkonomiske forhold.

Økt produksjon av norske landbruksprodukter kan skje ved nydyrking. Det totale nydyrkingsarealet ser stort ut på kartet, men arealer av jord med god kvalitet som er egnet for korndyrking er faktisk svært begrenset. Omdisponering av jordbruksområder går hardt utover landets gode kornarealer. Kan produksjonen på disse arealene erstattes ved oppdyrking av nye arealer?

Den nye rapporten om nydyrkingspotensialet i Norge, «Grunnlag for prioritering av områder for nydyrking», viser at vi har et areal på drøyt 12 500 km 2 som kan omgjøres til jordbruksjord.

Av dette er cirka 3500 km 2 dyrkbar jord i klimasoner som er egnet for korndyrking. Hvis man ut i fra miljøhensyn velger ikke å oppdyrke myrjord, sitter vi igjen med et areal på rundt 2400 km 2. Om vi i tillegg tar inn jord- og terrengegenskaper, så er det igjen kun 1600 km 2 dyrkbar jord med gode jord- og terrengegenskaper, og som ligger i en klimasone som er gunstig for korndyrking.

Hele rapporten kan lastes ned fra Bioforsk sine nettsider. Lenke til rapporten under "Eksterne lenker".

Om prosjektet

Grunnlag for prioritering av områder for nydyrking er et utredningsprosjekt finansiert av Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL) og Forskningsmidler over jordbruksavtalen (JA). Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Bioforsk, Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF), Norsk institutt for skog og landskap (Skog og landskap) og Norsk senter for bygdeforskning (Bygdeforskning). Prosjektleder har vært Siri Svendgård-Stokke fra Skog og landskap og hovedforfatter for rapporten er Arne Grønlund fra Bioforsk.