Skadedyrfirmaene får mange unødvendige bekymringsmeldinger om funn av småkryp.

– En bille eller et insekt på gulvet kan sette i gang mye følelser hvis man ikke vet hva det er. Men det er større sjanse for å få et ufarlig insekt i huset enn et som gjør skade, sier biolog og skadedyrekspert Stein Norstein i Anticimex.

– De fleste av bildene vi får fra engstelige boligeiere er av dyr som ikke formerer seg innendørs, og som dør etter kort tid. De angriper ikke huset, og de stikker heller ikke, sier Norstein.

Inn med veden

I vinterhalvåret er ved den vanligste transportveien inn i huset for småkryp. Da kan det kravle fram husgjester som granbarkbille, myk borebille, løvtrebarkbukk, blåbukk og purpurbukk. Ingen av disse er farlige.

– De ligger i dvale i veden. Når de kommer inn i varmen, våkner de til liv og tror de skal ut i skogen for å pare seg og legge egg. Og de blir veldig forvirret når de i stedet befinner seg i en norsk stue, sier Norstein.

Noen kommer inn med veden som larver, andre som voksne biller. De voksne flyr mot lyset og ender som regel i vinduskarmen, der de dør av uttørking.

– Folk tenker ikke på at de har kommet fra veden, sier han.

Borebiller kan også komme inn på den måten. Noen typer, som stripet borebille, kan gå løs på treverk i huset, men ifølge Anticimex’ skadedyrekspert skal det mye til for at de klarer å etablere seg i tørre og varme hus.

– Borebiller er avhengig av fuktighet, og klimaet innendørs nå tilsvarer det som kalles halvørken. Borebiller klarte seg bedre i tidligere tiders kalde spisestuer, sier Norstein.

Ok kakerlakk

Kakerlakker kommer som regel i hus fordi vi har vært på tur i sydlige strøk. Men i Norge finnes det også en frittlevende variant i naturen, markkakerlakken. For et utrent øye ligner den på dem vi ser i Syden.

– Både markkakerlakker og løpebiller kan forville seg inn i hus i sommerhalvåret, men formerer seg ikke innendørs. Derfor trengs verken sprøyting eller andre tiltak, sier Stein Norstein.

Andre arter utfordrer følelseslivet i større grad. Når det begynner å bli kaldt om høsten, kan saksedyr, skrukketroll, skolopendere og tusenbein komme seg inn. Den første kan klype, de tre andre har svært mange bein. Men heller ikke de gjør skade på boligen, og dør etter en dag eller to innendørs.

Gulløyne, de med de store vingene, kommer også ofte inn i huset på sensommeren og høsten for å overvintre, men de er også helt ufarlig.

Ufarlige kryp som kommer inn med veden:

Blåbukk.

Blåbukk. 9-15 millimeter blåsvart bille som finnes nesten overalt i Norden.

Løvtrebarkbukk. Dekkvingene kan være metallblå, svarte eller rødbrune, mens halsskjoldet er rødgult eller svart. Lengde 8–15 mm.

Myk borebille. 4-6 millimeter og brun.

Treborere, for eksempel hettebille. Lange, smale. Kommer gjerne inn med treverk tatt med fra utlandet. De kommer ut av tregjenstanden etter en tid, men angriper ikke resten av huset.

Granbarkbiller. De lever under barken på døende eller døde trær. Se bilde her: 

Ufarlige som kommer inn ellers i året:

Brunmidd.

Brunmidd: Bittesmå, rødbrune. Om man klemmer dyrene flate, setter de små rødbrune flekker på underlaget. Kan være plagsomme hvis de er mange, men gjør ellers ingen skade.

Gransnutebille. 10–12 mm lang, svart eller svart-brun med partier av gule hår som danner mer eller mindre tydelige tverrbånd på dekkvingene. Kommer inn en kort periode i juni og juli hvis de lukter friskt treverk.

Gulløyne. 14 arter i Norge, kommer inn for å overvintre.

Kjempetrevepsen. Stikker ikke. Kommer oftest ut av nytt treverk i boligen. Kan vare noen uker på våren, så tar det som regel slutt.

Markkakerlakk. 8–13 millimeter, lysebrun med mørkere tegninger på halsskjoldet. Lever ute i hagen og kommer inn ved en feiltakelse.

Saksedyr. Også kjent som klypedyr. Gjemmer seg i klesvask, postkasser og ting som ligger ute over natten og blir med inn.

Skolopendere. Egen klasse av leddyr. Lever av planter og planterester.

Skrukketroll. Flattrykte, ovale krepsdyr med syv par bein og to antenner.

Tusenbein. Egen klasse leddyr, over 30 arter observert i Norge.