Les Byggeindustrien digitalt
– Dette blir en aktuell problemstilling i stortingsmeldingen om avfallshåndtering som departementet vil legge fram i inneværende stortingsperiode, opplyser konstituert avdelingsdirektør Henrik H. Eriksen i Miljøverndepartementet til NTB.
Avfallsmeldingen vil omfatte avfallshåndtering på bred front, men småbåtvrak er en tiltakende miljøutfordring som vil bli behandlet i meldingen.
5.000 vrak
Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) har nylig oversendt sin vurdering til departementet. Enn så lenge er dokumentet unntatt offentlighet som ledd i saksbehandlingen. Av samme grunn holder også Klif sine anbefalinger for seg selv.
Både båt- og miljøgjenvinningsbransjen mener det er på høy tid å løse forsøplingsproblemet forårsaket av småbåtvrak, ofte «herreløse», som ikke akkurat bidrar til å forskjønne norsk kystlinje.
Grove anslag viser at bortimot 5.000 fritidsbåter kasseres og «forsvinner» hvert år – mange av dem henslengt i naturen, senket på havets bunn eller brent på bål.
Gjenbruk mulig
Lenge var de skjemmende vrakene et nærmest uløselig miljøproblem. Det behøver de ikke lenger være.
Mange av småbåtene består av komposittmaterialer – tverrbundet polyester og glassfiber. Lett, men samtidig sterkt materiale som ikke lett lar seg nedbryte, i motsetning til plast i handleposer som lett kan smeltes og bearbeides.
Men nå har forskere ved SINTEF IKT i Trondheim løst gjenbruksproblemet.
I løpet av prosjektperioden over tre år har SINTEF utviklet en kjemisk prosess som skiller polyester og glassfiber så begge produkter kan brukes om igjen.
Resultatet er banebrytende, også internasjonalt, ifølge forskningssjef Fabrice Lapique. Nå gjenstår «bare» apparatet og nødvendig lovverk som skal til.
Forutsetter samarbeid
Jan Fredrik Bergman, sjef for forretningsutvikling i Norsk gjenvinning, tidligere miljøkonsernet Veolia Miljø, mener det nå bør være godt håp om å få dannet et returselskapet.
– Vi som bransje ser at det er viktig å få på plass en løsning før dette blir et enda større problem. Men det krever samarbeid, et apparat for mottak eller innlevering og videretransport og behandling, og på enkelte områder kanskje også et nytt lovverk, sier Bergman til NTB.
Han tror både båtprodusenter og importører er seg sitt ansvar bevisst og støtter opp om innsamlings- og behandlingsløsningene som uansett vil tvinge seg fram.
Mange utfordringer
Men utfordringene er mange. Fritidsbåter er definert som båter «mindre enn 24 meter lange», og slike størrelser er det ikke bare-bare å frakte til miljøsanering.
– Transporten er forbundet med store kostnader og skal dekkes opp av systemet. Her kommer eventuelt både miljøavgift ved kjøp og panteordning ved innlevering inn i bildet, sier han.
Det innebærer at kommunene må delta konstruktivt, blant annet ved å legge til rette for mottak av mindre båter, som så kan fraktes på bil eller bil med henger til et regionalt miljøsaneringsanlegg.
Noen få land har innført returordninger. Finland har foreløpig valgt en forsøksordning med forholdsvis rimelig vrakretur, ifølge Bergman.
Også båtbransjeorganisasjonen Norboat er positiv til en returordning, får NTB opplyst. Men akkurat nå er bransjen mest opptatt av vårens vakreste eventyr og et lønnlig håp om en strålende sommer landet over: I helgen gikk startskuddet – med båtmessen «Sjøen for alle» i Lillestrøm.