Menn kokkelerer stadig mer

Kvinner har fortsatt en dominerende plass rundt middagsgrytene. Likevel lager over halvparten av norske menn middag hjemme mer enn tre ganger i uken.

Resultatene fremkommer i en fersk landsdekkende undersøkelse som Infact News har gjennomført for AEG Norge.

- Det blir for snevert å kun peke på tradisjonelle likestillingsargumenter for å forklare menns økende deltakelse bak middagsgrytene, selv om norsk politikk også har fått rotfeste på det norske kjøkkenet. Trolig har fremveksten av stadig ny og spennende teknologi på kjøkkenet gjort det mer attraktivt for menn å involvere seg i matlagingen hjemme. Her ser vi klare likhetstrekk mellom norsk kjøkkenkultur og moteverden. Du får vist at du er innovatør samtidig som du statuerer individualitet, sier trendekspert og sosialantropolog Gunn Helen Øye.

Undersøkelsen viser at nordmenn prioriterer å lage hjemmelaget mat fremfor ”takeaway” eller hyppige restaurantbesøk. Hele syv av ti oppgir at de lager middag hjemme 3-4 ganger i uken, eller oftere.

I følge undersøkelsen er nordmenn også gjennomgående opptatt av helse og sunnhet når de lager mat hjemme. Over halvparten av de spurte mener helse og sunnhet i matlagingen er viktig. Blant kvinner er andelen likevel vesentlig høyere enn for menn.

– Norske forbrukere har blitt mer bevisst på sunt kosthold de senere årene. Råvarene man benytter i matlagingen har naturligvis størst betydning, men også hvilke tilberedingsmetoder man benytter i matlagingen. Dampbehandling av råvarene vil eksempelvis bevare vitamininnhold og næringsstoffer i maten på en bedre måte enn andre og mer tradisjonelle tilberedingsmetoder, sier markedssjef Lena Wånemark i AEG Norge.

Hverdagshelt og helsefokusert
Hvem ønsker vi så å være i fremtidens kjøkken? Gjennom en innbyrdes rangering av forskjellige typologier er ”hverdagshelten” den kategorien de fleste nordmenn føler seg mest hjemme i. I den videre rangeringen finner vi ”den helsefokuserte”,” den eksperimentelle” og den ”inkluderende underholderen”.

– Hverdagshelten tar sin daglige del av ”byrden” på kjøkkenet, mens den eksperimentelle liker å prøve ut nye retter og oppskrifter under matlagingen. Den helsefokuserte er opptatt av sunt kosthold, mens den inkluderende underholderen er den perfekte vert for sine gjester og involverer gjerne gjestene i matlagingen, sier Øye.
Undersøkelsen viser at mange menn definerer seg som eksperimentelle. Øye mener dette kan henge sammen med mannens nysgjerrighet for ny kjøkkenteknologi som åpner opp for mange nye muligheter å lage mat på.

– Disse kategoriene er naturligvis ikke gjensidig utelukkende. Man kan jo være både hverdagshelt, eksperimentell og helsefokusert på samme tid, og det tror jeg faktisk mange nordmenn er, sier Øye.  

Hjemmelaget for både by og land
Mange tror kanskje at nær tilgang til kafeer og restauranter gjør det lettere å kutte ut middagsmaten hjemme. Resultatene viser imidlertid at folk bosatt i byene faktisk lager hjemmelaget middag minst like hyppig som folk bosatt på landet.

– I Norge har det ikke vært like vanlig å gå ut å spise middag som i mange andre europeiske land. Det til tross for god tilgjengelighet på spisesteder. Prisnivå kan nok forklare mye av dette. Samtidig vet vi at hjemmets betydning øker for folk flest, ikke bare i Norge, men også i Europa for øvrig. I Norge er denne trenden like fremtredende i distriktene som i de store byene, sier Gunn Helen Øye.

Den landsrepresentative undersøkelsen ble gjennomført 12 januar 2011, og 1008 personer ble spurt over telefon.