120 av 450 elver stenges for laksefiske

Det er i tillegg innført betydelige innstramminger i sesonglengden for 180 elver. I de fleste gjenværende vassdragene er det innført ulike former for reguleringer, med blant annet fangstkvoter og redskapsbegrensning.

Det er med andre ord ingen oppløftende situasjon for tilstanden i elvene og for norske sportsfiskere foran årets sesong. Også elveeierne og lokalsamfunnene blør.

I sommer blir det langt mellom lakselordene i elvene våre, både på grunn av en sterk krone og et svakt pund – men også på grunn av svekkede elver. Finanskrisen har strammet lommeboka til dem som betaler mest for elverettighetene – banker og store bedrifter.

Midt i elendigheten for elvene gir dette nye muligheter for de mest entusiastiske sportsfiskerne med tynnere lommebok.

Tap: 280 millioner

– Vi har gjort et overslag over de økonomiske virkningene av restriksjonene i elvene. Innstrammingene fører til et lokaløkonomisk tap på 280 millioner kroner. Da er ringvirkningene medregnet, sier daglig leder Torfinn Evensen i organisasjonen Norske Lakseelver til NTB.

Det er flere årsaker til at laksestammene i elvene våre er blitt så kraftig redusert. Lite mat i havet er én årsak. En firedobling av oppdrettsindustrien i Norge er en annen årsak. Rømt oppdrettslaks har blandet seg med villaksen og gitt en genetisk svekkelse av laksen. I tillegg bukker mye villaks under som en følge av lakselus. Også sjølaksefisket etter såkalte blandede bestander uroer.

– Vi må arbeide på flere fronter for å berge elvene og lakseturismen. Tiltakene som er innført gjør i alle fall at sportsfiskerne kan fiske med god samvittighet der elvene er åpne. De kan glede seg over fisket, og bidra til langsiktig bevaring av laksestammen ved litt «catch and release», sier Evensen.

Den store dagen

Til tross for all elendigheten: 1. juni er fortsatt sportsfiskernes store dag. Det er da fisket i de aller fleste elvene i Norge starter. En håndfull elver åpnet allerede 15. mai, blant annet Bjøra, en sideelv til Namsen. Der har Kong Harald allerede forsøkt fiskelykken. Ifølge uautoriserte rapporter bidro ikke fangstresultatet til noen forringelse av laksestammen.

En av mange som står klar med stanga 1. juni er Roger Hustad fra Fræna ved Molde. Han satte kursen for Gaula i Sør-Trøndelag allerede i helgen.

– Du kan godt si at dette handler om både sjukdom og lidenskap, i tillegg til interesse og rekreasjon, sier Hustad til NTB.

Han er fylkessekretær i Norges jeger- og fiskerforbund og er opptatt av at flest mulig sportsfiskere skal få tilgang til de beste fiskeplassene i elvene våre. Han ønsker seg ikke elver med eksklusive rettigheter til svært høye priser og låste leieavtaler for hele sesongen.

Strammes inn

– Det vi ser i år er at det er strammet inn på kvotene og på redskapsbruken. Samtidig har finanskrisen gjort noe med betalingsviljen til de pengesterke. Vanlige folks muligheter for tilgang til de beste fiskeplassene i elvene er egentlig bedre enn på mange år, sier Hustad.

Rundt 100.000 norske sportsfiskere fisker laks i elvene våre hver sommer. I tillegg kommer et stort antall utlendinger. For mange grunneiere gir fisket i elvene solide inntekter.

Hustad mener at grunneierne tradisjonelt har tenkt mye på egne inntekter og mindre på ringvirkningene for bygda. Nå er dette i ferd med å snu. Mange grunneiere har fått forståelse for at jo flere fiskere som slipper til, dess større blir ringvirkningene og aktiviteten i bygda.

Hustad har selv opplevd kilopriser på laksen han har berget i land på rundt 2.500 kroner enkelte sesonger. Da er utstyret ikke kalkulert inn. For mange er en kilopris på 5.000 kroner ikke uvanlig.

– Laksefiske kan nok på mange måter sammenlignes med rypejakt. Kiloprisen blir fort høy, men opplevelser kan ikke måles i kroner, sier Hustad.