Prøver å true seg fram i kolonihagekøen

Pågangen til Oslos kolonihager blir stadig større. Køene er så lange at noen tyr til trusler for å sikre ferieidyllen

Den første norske kolonihagen ble grunnlagt på en tidligere søppelfylling på Rodeløkka i Oslo i 1907. Fordelingen skal skje etter gode, sosialdemokratiske prinsipper hvor barnerike familier i trange byleiligheter ble prioritert.
Men med stadig større pågang på de rundt 1.500 kolonihageplassene i Oslo de siste årene, kan tålmodigheten ta slutt for noen av de som ser ferieidyllhåpet forsvinne i lange ventelister, forteller sekretær Liv Nordvik i Kolonihageforbundet i Oslo. I dag står 1.417 personer på liste i tilfelle en av hyttene blir ledige.
- Det har vært tilfeller der jeg har vært redd og bekymret, sier Nordvik om ubehagelige møter hvor personer har hyttet med nevene og prøvd å true seg til en kolonihageplass.
Hun påpeker at slike episoder tilhører sjeldenhetene, men sekretæren har måttet ta sine forholdsregler for å hindre at folk oppsøker henne hjemme.
Det er i dag 14 kolonihager tilsluttet Norsk kolonihageforbund. Eierne forholder seg til strenge regler for tomtestørrelser og utbygging. Salg kan kun skje tilbake til foreningen til en fastsatt makspris, slik at ikke prisene presses i været.