Kolonihagene levedyktig grønn glede

Tro ikke at kolonihagetiden er passé. Disse små, idylliske storbyhagene blomstrer som aldri før. For ti år siden var flere av dem utrydningstruet i Oslo. Nå jubilerer de på løpende bånd.

Den 27. juni er det den internasjonale Kolonihagenes dag, men en uke før feirer Sogn hagekoloni nær Ullevål stadion 100 år.

Og det er slett ikke lokalpolitikernes fortjeneste. De ville legge ned hagene og omdisponere jorda til annen bruk, blant annet boliger og asfalt. Men kolonistene gikk til opprør - og ble bønnhørt med en foreløpig 25 år lang utsettelse. Som kan vise seg å bli permanent.
For to år siden feiret landets eldste kolonihage Rodeløkken i Oslo 100 år. 20. juni følger Sogn hagekoloni etter. Mot alle odds. Denne kolonien sto øverst på arealhungrige politikeres saneringsliste like før århundreskiftet.

- Politikerne mente visst at tiden hadde løpt fra oss, men de måtte kapitulere. Vi fikk kontrakt på 25 nye år og dermed kan vi feire 100 år. Prøver de seg igjen, blir det nytt opprør. Nå går vi for 200, sier tidligere nestleder i Norsk Kolonihageforbund Wenche Jensen til NTB.

Landsdekkende

Hun og øvrige kolonister kan tale med styrke. Det dokumenteres klart i en NIBR-rapport fra stridsåret 1999: Kolonihagene er i høyeste grad fortsatt liv laga. De er til nytte og glede og uhyre viktig helsebot.
Men det er ikke bare i Oslo - over hele landet spirer og gror det i minihagene, opprinnelig etablert for å sikre vanlige arbeidsfolk mulighet til å nyte naturen, puste inn frisk luft og sikre seg litt matauk til husholdningen.

- Dessuten var det sosialt. Og det er det fortsatt, uten å være klamt og påtrengende: Ingen går inn på en annens parsell uten å være invitert. Ved alminnelig folkeskikk er privatlivet sikret, sier Jensen.

I Oslo er det ni kolonihager med rundt 1.600 parseller. På landsbasis nyter 3.000 kolonister og deres familier og venner disse grønne lungene. Landsforbundet har medlemshager blant annet i Stavanger, Trondheim og Drammen, og mange steder er det kolonihager som ikke er tilknyttet forbundet, blant annet i Kristiansand og Tønsberg.

Så populære er kolonihagene blitt at det er årelange ventelister for å overta en parsell.

Folkemuseum
Også Norsk Folkemuseum verdsetter disse små, fargerike og sosiale oasene. Faktisk har museet arvet en hytte fra 1912. Den står på Rodeløkken hagekoloni, og sonderinger pågår om overtakelsesbetingelser.

- For det er ikke gratis. Forsvarlig registrering og flytting til vårt friluftsmuseum på Bygdøy vil ligge på 1,3 million kroner, inkludert opparbeiding av selve hagen. Men først må det klareres med både kolonistyret og med Byantikvaren, sier sjefkonservator Inger Jensen til NTB.

- Hvorfor interessant?
- Et viktig dokument over bybefolkningens fritidskultur. Ikke minst arbeiderklassen, som i gamle dager ofte bodde kummerlig og ikke så lett kom i kontakt med naturen. Dessuten innebar det verdifull matauk.

Dessuten er den særegne organisasjonsformen kultur- og sosialpolitisk interessant, sier Inger Jensen: Kolonihagene leier av kommunen og fremleier videre til brukerne. Ideen er at det ikke skal være et investeringsobjekt, parsellen går tilbake til kolonihagestyret når brukeren ikke vil eller kan ha den lenger, mot en egen overdragelsestakst fastsatt lokalt. I dag er makstakst 250.000 kroner.