Færre dispensasjoner i strandsonen

Det ble innvilget færre søknader om dispensasjon for bygging i strandsonen i 2007 enn noe år siden statistikken ble etablert i 2001. Samtidig økte antallet tillatelser til nye bygninger som var i samsvar med plan.

Dette viser tall for årets rapportering om fysisk planlegging i kommuner og fylkeskommuner i KOSTRA. Kommunene mottok i 2007 om lag like mange søknader om dispensasjon for nye bygninger i strandsonen som året før. I alt ble det gitt 7671 dispensasjoner, mot 808 i 2006. Figur viser endringene. Kommunene innvilget en noe lavere andel av søknadene enn året før. Dispensasjonene utgjorde 64 prosent av søknadene, mens året før ble 70 prosent av søknadene innvilget.

Storparten av utbyggingen skjer i samsvar med plan
Kommunene har et vesentlig ansvar for miljøvernet i Norge fordi de har ansvaret for praktiseringen av plan- og bygningsloven. Planer kan være bindende eller retningsgivende for hvilke tiltak som kan gjennomføres. Omfanget av dispensasjoner i strandsonen gir derfor ikke hele bildet av utbygging i disse områdene. I tillegg til dispensasjonene i strandsonen, ble det, basert på rapportering i KOSTRA, gitt om lag 1 650 byggetillatelser i strandsonen som var i samsvar med kommunens planer for området. Dette er en økning fra 2006 da det ble gitt om lag 1 300 tillatelser i samsvar med plan. Det betyr at det i alt ble gitt tillatelse til om lag 300 flere bygninger i strandsonen i 2007 enn i 2006.

Rapporteringen i KOSTRA omfatter nybygg og erstatningsbygg, og tallene viser ikke om det er foretatt tilpasninger i forhold til miljøverdiene. I hvilken grad utbyggingen påvirker allmennhetens tilgang til strandsonen, må derfor suppleres med mer detaljerte opplysninger om hvor utbyggingen skjer og hva den gjelder. KOSTRA angir tillatelser til å sette opp bygning, det vil imidlertid alltid gå noe tid før bygningen faktisk reises. Vi viser til andre meldinger om dette, se www.ssb.no/strandsone. Nye tall for utbygging i strandsonen publiseres 2. juli.

Også flere byggetillatelser i andre verdifulle områder
Rapporteringen i KOSTRA omfatter også andre områder med stor miljøverdi. I tillegg til strandsonen rapporteres det for landbruks-, natur- og friområder (LNF-områder) og spesialområder for bevaring av kulturminner. Tabell 1 viser at de fleste tillatelsene som gis til utbygging er i samsvar med plan. Tallene for 2007 viser en liten økning nye bygninger i LNF-områdene i forhold til 2006, men antallet er lavere enn det var for noen år tilbake.

Flere kommunale planer blir møtt med innsigelser
Andre offentlige myndigheter fremmet innsigelse mot 53 prosent av kommuneplanene og 23 prosent av regulerings- og bebyggelsesplanene som ble sendt på høring i 2007. Dette er en klar økning fra året før, da det ble fremmet innsigelse mot henholdsvis 42 og 18 prosent av planene. Forskjellen i andelen innsigelser mellom kommuneplan og detaljplan henger sannsynligvis sammen med at andre myndigheter ikke fremmer innsigelse dersom en detaljplan er i overensstemmelse med kommuneplanen.

Det er flere hensyn som kan begrunne en innsigelse. I hovedsak er imidlertid hensynet til miljøverdier det som oftest nyttes som begrunnelse i de årene denne rapporteringen er gjennomført, se figur. I 2007 var hensynet til jord- og skogbruk den begrunnelsen som ble brukt oftest mot kommuneplaner og kommunedelplaner, mens hensynet til strandsonen ble brukt oftest overfor regulerings- og bebyggelsesplaner. Rapporteringen i KOSTRA omfatter ikke hvordan kommunene tar hensyn til innsigelsene.

Utgiftene til fysisk planlegging økte mer enn inntektene
Bruttoutgiftene til fysisk planlegging økte med 15 prosent fra 2006 til 2007, mens bruttoinntektene økte med 9 prosent. Dette er et brudd i en utvikling som har pågått i flere år, der inntektene har økt raskere enn utgiftene. Dette har også vært gjenspeilet i økningen i gebyrene.

Ifølge kommuneregnskapet i KOSTRA brukte Kommune-Norge 2,48 milliarder kroner til fysisk planlegging, byggesaksbehandling og kart og oppmåling i 2007. Av disse utgiftene dekket kommunene inn rundt regnet 1,65 milliarder kroner i form av gebyrer og andre inntekter.

Fra 2005 til 2006 økte gebyrene for reguleringsplan, byggesak og kartforretning med henholdsvis 14, 10 og 4 prosent2 Denne økningen er klart høyere enn den vanlige prisstigningen, men var lavere enn utgiftsøkningen for disse tjenestene.

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i kommunene for reguleringsplan, byggesak og kartforretning var henholdsvis 235, 35 og 91 kalenderdager. Saksbehandlingstiden for byggesak og reguleringsplaner gikk noe opp siste år, men det er noe usikkerhet i tallene, blant annet fordi det er vanskelig for kommunene å beregne gjennomsnittlig saksbehandlingstid på alle søknadene som blir behandlet.