Kjerneved kan gråne med eieren

Friluftshuset på Orrestranda på Jæren har kjerneved av furu både på taket og som fasadekledning

Friluftshuset er tegnet av arkitekt Per Line, og ble opprinnelig oppført i 1987 av Jens Gerlach Sørensen. Det brant i 1999, men ble gjenoppbygget i 2001.

Gråne med eieren
I utgangspunktet skal kjerneved av furu kunne stå ubehandlet, og gråne med eieren. Kjerneved skal kunne vare i 100 år.

Sivilarkitekt Thorbjørn Fuglestad i Arkitektkontoret Vest var ansvarlig arkitekt ved gjenreisningen. Han forteller at Friluftshuset har kjerneved av furu både på taket og i fasaden.

- Bygget stod ett år uten behandling. Vi oppdaget da antydning til svartsopp, og valgte å tjærebre det. Tjæren ble kokt på stedet. Siden har bygget stått og grånet. Det er mulig at taket vil bli tjærebredd en gang til.

Fuglestad sier at årsaken til svartsoppen dukket opp at ikke alle materialene var 100 prosent kjerneved. - Yteved kan råtne og være mottakelig for soppangrep. Kjerneved drar ikke fukt på samme måte som yteved. Virket som ble brukt i Friluftshuset kom fra Suldal.

God utlufting viktig
- Vi var i utgangspunktet meget positive til bruk av kjerneved til tak og kledning, men har blitt litt mer skeptiske. Det er viktig at materialene består av 100 prosent kjerneved, spesielt på steder med så fuktig klima som Sørvestlandet. Lenger inne i landet, der det er et tørrere klima, er nok risikoen for soppskader langt mindre.

Fuglestad sier at det er meget viktig at fasaden har god utluftning.

- Det må være gode muligheter for luftgjennomstrømning bak kledningen, slik at den kan tørke skikkelig ut. Da unngår man missfarging på kledningen.