* Eier av bolig og fritidsbolig på festetomt har anledning til å kjøpe tomten når festekontrakten har vart i 30 år. * Det er viktige unntak for fritidseiendommer knyttet til aktivt landbruk og almenninger. * Innløsningssummen er 30 ganger oppregulert festeavgift. * Laveste kjøpesum er 50.000 kroner. * Ved unntak fra kjøpsrett, eller der fester ikke vil benytte seg av retten til å kjøpe, er det anledning til å forlenge festekontrakten med samme vilkår. Dette er hovedpunktene i regjeringens forslag til ny tomtefestelov. Etter justisministerens mening ivaretar lovforslaget viktige interesser på både fester- og bortfestersiden. Når en festekontrakt på bolighus eller fritidshus er 30 år gammel, skal eieren av huset få anledning til å kjøpe tomten. Som hovedregel skal innløsningssummen være 30 ganger festeavgiften, regulert etter endringen i pengeverdien fram til innløsningstidspunktet. Det vil fortsatt gjelde et unntak fra retten til innløsning av fritidsbolig som ligger til landbruksdrift, når festeinntektene utgjør en vesentlig del av inntektsgrunnlaget, samt for fritidsbolig som ligger til allmenning. Justisdepartementet har etter ønske fra Stortinget gjennomført en evaluering av virkningene av den nye tomtefesteloven. Evalueringen viser bl.a. at festeavgiften er regulert etter konsumprisindeksen i 65–80 prosent av festekontraktene. Undersøkelsen viser videre at i overkant av 40 prosent av boligfesteavtalene har en festeavgift under 1000 kroner, 30 til 40 prosent ligger mellom 1000 og 3000 kroner, mens anslagsvis 5 prosent har festeavgift over 9000 kroner. For å bøte på den høye festeavgiften for festere med store tomter som har avtalt regulering etter tomteverdien, har regjeringen foreslått en ny takseringsregel. Regelen innebærer at ekstraarealet utover den del av tomten som bebyggelsen er lokalisert til, får en rimelig taksering. Departementet legger også opp til en vesentlig regelforenkling og et styrket vern for festeren og dennes familie. Blant annet ved å gi en lovbestemt rett til innløsning for de tilfellene der festeren eller dennes etterlatte i dag må søke fylkesmannen om innløsning. Som et alternativ til innløsning kan festeren velge å forlenge festeavtalen på samme vilkår som før, når festetiden er ute. Dette er viktig i de tilfellene festeren ikke har økonomisk evne til å innløse tomten. Etter lovforslaget skal innløsningssummen beregnes etter en multiplikatormodell hvor innløsningssummen utgjør 30 ganger årlig festeavgift etter regulering på innløsningstidspunktet. Hvor mye festeavgiften kan reguleres før innløsning, beror på avtalen og de begrensninger som følger av lovforslaget. Hovedregelen skal være at innløsningssummen utgjør 30 ganger festeavgiften justert for endringen i pengeverdien fram til innløsningstidspunktet. Kun i de festeavtaler som har klausul om regulering av festeavgiften etter f.eks. tomteverdien, kan det kreves at festeavgiften reguleres etter tomteverdien før innløsning. For å forhindre at svært lave festeavgifter leder til bagatellmessige innløsningssummer, foreslås at det settes en minstesum på 50 000 kroner. Hovedregelen i lovforslaget er at festeavgiften bare kan kreves regulert i samsvar med endringen i pengeverdien. For allerede inngåtte festeavtaler foreslås likevel at det skal kunne skje et engangsløft av avgiften ved neste reguleringstidspunkt der avtalte reguleringsklausuler legges til grunn. Maksimalgrensen på 9000 kroner pr. dekar for avtaler inngått 26. mai 1983 eller tidligere vil fortsatt gjelde. All senere regulering etter engangsløftet skal skje i samsvar med pengeverdiendringen siden siste regulering skjedde. En slik regel respekterer for eldre avtaler i noen grad hensynet til det som er avtalt, samtidig som man på sikt får et enhetlig system med regulering etter konsumprisindeksen. Dette må antas å bidra til færre tvister, og heller ikke gi grunnlag for overraskende og kraftige oppreguleringer av festeavgiften.
