Folks private skriverier, enten det er nedtegnet i brev, dagbøker eller hyttebøker, kan gi historikerne verdifull kunnskap om tidsepokene og mentaliteten, mener Rege.

- For oss er dokumentasjon fra privatlivet like viktig som dokumenter fra bedrifter. Vi satser faktisk spesielt på privatsfæren, og jeg tror det finnes interessante utviklingstrekk i de særnorske hyttebøkene, som foreløpig er upløyd mark for oss, sier Rege til Stavanger Aftenblad.

Få bøker
Per i dag har Statsarkivet få hyttebøker. Rege har brukt tid på å bla gjennom bøkene. Han mener det er mye interessant lesestoff i slike bøker.

Blant annet viser hyttebøker fra Stavanger turistforening at folk ikke var særlig kravstore i matveien på 1940- og 50-tallet. På den tiden ble stekt flesk definert som «en herlig middag». Mat er et tema som går igjen i mange hyttebøker. Også klima har opptatt skribentene.

Utrygge
Rege frykter at mange av dagens hyttebøker lider en utrygg skjebne på hyttene.
- Statsarkivet er et tryggere sted. Jeg håper derfor at folk og bedrifter som eier hytter vil komme til oss med slikt materiale. Dersom noen ønsker det, kan vi legge bånd på informasjonen i bøkene, fram til eieren dør, sier Rege.
Som en kuriositet kan det nevnes at en hyttebok spilte en sentral rolle da Oslos tidligere ordfører Per Ditlev-Simonsen (H) måtte gå av på grunn av familiens hemmelige kontoer i Sveits.

I en hyttebok som Dagens Næringsliv fikk tak i fikk «tantene i Sveits» mye av æren for oppussing som ble gjort på en hyttene som familien Ditlev-Simonsen eier på Gålå i Gudbrandsdalen.

«Tantene i Sveits» skal ha vært familiens kodenavn på kontoene i Sveits.