Boligfelt kan være helsefeller

1 av 10 husstander i Norge har for høyt radonnivå og årlig dør 300 mennesker av lungekreft på grunn av radoneksponering. Likevel er kunnskapen om den radioaktive gassen lav. Halvparten av kommunene i undersøkelsen foretatt av Statens strålevern har ikke noe opplegg for å informere om radon, og det tas ikke hensyn til radonrisiko ved kommunale reguleringsplaner, skriver Statens Strålevern i en pressemelding.

Innebygd radonproblem
- Statens strålevern ønsker å bruke denne undersøkelsen til å informere og veilede kommuner om radonproblematikken i Norge, for enten vi liker det eller ei så står vi overfor et reelt og alvorlig folkehelseproblem, sier seksjonssjef for miljøovervåking Anne Liv Rudjord i Statens strålevern.
Helse- og omsorgsdepartementet har nedsatt en tverretatlig arbeidsgruppe som ser på hvordan vi kan løse radonproblemet i Norge.

- Det er mange ulike tiltak som kan bidra, men det er utrolig viktig at vi med dagens bygge-boom ikke fortsetter å bygge radonproblemer inn i norske hjem, sier Rudjord.

Lave verdier gir helserisiko
Kun halvparten av norske kommuner har gjennomført en systematisk kartlegging av radon i boliger, men de fleste kommunene i undersøkelsen har svært gode kunnskaper om grunnforholdene i kommunen.

- Det er et godt utgangspunkt for å ta hensyn til radonrisiko på et tidlig stadium i forbindelse med arealplanlegging og utbygging av nye boligområder. Det er nemlig ikke slik at kun boliger med ekstremverdier er helsefarlige, og Norge er som sagt svært utsatt. Derfor må vi tenke helhetlig når vi nå skal løse radonproblemet en gang for alle, sier Rudjord.
Det er særlig boliger på bakkenivå som kan være utsatt for radongass. Det finnes effektive tiltak for å redusere radon i eksisterende boliger, blant annet økt ventilasjon, tetting mot grunnen og ventilasjon av grunnen under huset.

Statens strålevern ber alle kommuner som har spørsmål om radon om å ta kontakt, og oppfordrer også alle husstander om å måle radongass nå på vinterstid.