Mange har farlige avfallsvaner

– Det siste året har vi intensivert mottakskontrollen på alle anleggene våre og sortert ut mye farlig avfall som var kastet feil. I fjor utgjorde de registrerte avvikene 160 tonn til sammen, sier Cecilie Lind, kvalitets- og miljødirektør i gjenvinningsbedriften Ragn-Sells.

Selskapet har 17 mottaksanlegg rundt om i landet og håndterer avfall fra både profesjonelle og private kunder. I fjor fikk 1600 av dem avviksgebyr fordi de ikke hadde sortert ut blant annet farlig avfall og EE-avfall.

– Gebyrene kan variere fra et par tusen kroner og opp til det tidobbelte. Farlig avfall er dyrt å behandle, derfor kan gebyrene bli såpass høye, sier Lind.

Som gjenvinningsbedrift er Ragn-Sells pålagt av myndighetene å registrere slike avvik. Kundene blir gjort oppmerksom på hva slags sorteringsfeil som er gjort og hvilke miljøkonsekvenser det kan ha. Mange av dem er bedrifter som håndterer betydelige mengder farlig avfall.

Mangler kunnskap

– Langt fra alle har nok kunnskaper. De vet ikke nødvendigvis at gipsplater som havner i et forbrenningsanlegg kan forårsake svovelutslipp, at EE-avfall fra kasserte mobiltelefoner kan gi tungmetallutslipp eller at impregnert trevirke og enkelte typer vinduer må sorteres ut.

I antall gir småkolli som spraybokser, batterier og malingsspann mange avvik.

– Miljøhensynet er den viktigste grunnen til å skjerpe inn dette. Samtidig påvirker jo også feilsorteringen kvaliteten på de ferdigvarene vi leverer etter gjenvinningsprosessen. Det påvirker kostnadene og prisene vi oppnår ved videresalg, sier Cecilie Lind.

Også husholdningsavfall kan inneholde betydelige mengder farlig avfall. Systemene for å sortere og skille det ut er forbedret i mange kommuner de senere årene. For eksempel i Oslo har dette gitt merkbare resultater.

– I 2013 kastet hver Oslo-borger i gjennomsnitt 0,4 kilo farlig avfall i feil pose. Det er en nedgang på en halv kilo per person fra 2009, sier Maria Hedenstad, overingeniør i utviklingsavdelingen ved Renovasjonsetaten i Oslo kommune.

Mange er flinke

Men fortsatt kaster hovedstadens innbyggere 250 tonn farlig avfall årlig i samme pose som restavfallet, slik at det havner på feil sted og ikke blir behandlet slik det burde.

– I tillegg ser vi at en del farlig avfall havner i glass- og metallbeholderne og i gjenbruksstasjonenes containere for brennbart avfall. Farlig avfall skal ikke kastes sammen med vanlig restavfall, fordi mange produkter inneholder helse- og miljøskadelige stoffer, sier Hedenstad.

Slike produkter må behandles og destrueres på forsvarlig måte. Derfor skal farlig avfall fra husholdningene tilbake til nærmeste gjenbruksstasjon eller til Oslo kommunes mottak.

– Svært mange Oslo-folk er flinke til å kildesortere, og det er gledelig å se at resultatene er sterkt bedret. Utviklingen er på rett spor. Det kan se ut som om innføringen av kildesortering for matavfall og plast har hjulpet også når det gjelder utsortering av farlig avfall.