Menns dovaner irriterer

At menn lar dolokk og doring stå oppe, er det som irriterer kvinner mest med menns toalettvaner. Men ISS er ikke uten videre enig i at menn griser særlig mer enn kvinner.

Stående doring får 37 prosent av stemmene når kvinner får spørsmål om hva som er mest irriterende. 24 prosent mener dårlig retningssans på strålen er det verste.

Det viser en spørreundersøkelse YouGov har gjort for ISS.

– Dessverre er det nok slik at ikke alle menn gjør sitt beste for å styre strålen dit den skal. Problemet kan enkelt løses ved å sitte når man tisser, men det er nok en terskel for mange, sier Stig Ronander, fagsjef for renhold i ISS Norge.

Med rundt 8000 renholdere i staben har ISS ganske god kjennskap til norske toalettvaner. Renholdssjefen ønsker ikke å generalisere og utpeke norske menn til dogriser.

– Menns dovaner vekker ofte engasjement, men våre renholdere bruker ikke mer tid på herretoaletter enn dametoaletter. I noen tilfeller blir vi overrasket over hvor mye kvinner faktisk griser, sier Ronander.

12 prosent av befolkningen innrømmer at de innimellom unnlater å trekke ned etter å ha vært på do. Andelen er like stor hos kvinner som hos menn.

Renere enn vi tror
Dårlige dovaner berører først og fremst folks følelse av trivsel, ifølge renholdssjefen.

– Bakterievekst og lukt er noe moderne mennesker i stor grad er forskånet mot, særlig om vi sammenliger oss med de som i gamle dager måtte gjøre sitt fornødende på en utedo, sier Ronander.

– Og sammenligner vi oss med en del andre land, står det ekstra bra til. I Storbritannia er det for eksempel ikke uvanlig å ha tepper på toalettet. Det er adskillig lettere å fjerne uhell fra fliser og harde beleggstyper enn de som blir skjult i et vegg-til-vegg-teppe.

Prøver Teknologisk Institutt foretar viser at det stort sett er lite bakterievekst på toaletter.

– Kjøkkenet er mer utsatt. På en kjøkkenbenk fant vi for eksempel 15 000 bakterier på et ti kvadratcentimeter stort område. På doringen i samme hus var det bare 500, sier Inger Dahl, spesialrådgiver for renhold og innemiljø i Teknologisk Institutt.

Samtidig kan bakteriene på kjøkkenet være helt ufarlige, mens de på toalettet kan være sykdomsfremkallende. For eksempel kan en med diaré ha overført smitte til overflatene.

– For å unngå smitte er håndvasken etterpå det viktigste hygienetiltaket du gjør på et toalett, sier hun.

Langt hjemmefra
De fleste toaletter på arbeidsplasser og offentlige steder har i dag et såkalt tilsynsrenhold. Renholderen er innom etter en gitt frekvens og listen på veggen viser når han eller hun var der sist.

– I arbeidslivet er det forskjellige vaner i forskjellige bransjer, er vår erfaring. Toaletter på industriarbeidsplasser får nok hardere medfart enn toaletter i kontorbygg, sier Stig Ronander i ISS.

Alle som har vært innom toalettet på et tog eller en litt avsidesliggende bensinstasjon, har lagt merke til at det ikke er helt som hjemme, uansett hvor ofte renholderen er der.

– Det er liksom ikke så nøye når man ikke er på sitt eget toalett, en holdning som menn og kvinner har felles. Jeg har selv erfaring med rengjøring av togtoaletter, og der kan det av og til være fristende bare å låse døra for ytterligere bruk, sier Ronander.

– Å treffe blink stående på et fly- eller busstoalett, er så å si en umulig oppgave. Slike steder er det ekstra fint for fellesskapet om flere menn satte seg.