For lite interessert i energitiltak

Riksrevisjonen kom i forrige uke med rimelig hard kritikk mot det offentliges innsats rundt energitiltak i bygg. Riksrevisor Per-Kristian Foss dro blant annet frem at økonomiske støtteordninger og andre virkemidler for å redusere energibruk har hatt svært liten effekt, og at Stortingets forutsetning om å redusere energibruken i bygg betydelig fram mot 2020 ikke vil bli oppfylt. Det pekes i revisjonens rapport på at det hverken innen yrkesbygg eller boligsegmentet er oppnådd de ønskede resultater – og at energitiltak innen eksisterende bygningsmasse vil være avgjørende for å nå de ønskede mål.

Det er mange, spesielt innad i byggenæringen, som i den senere tid har etterlyst mer treffsikre tiltak – ikke minst innenfor boligmarkedet. Nye boliger bygges nå langt mer energieffektive enn for kun få år siden, og kravene vil bli ytterligere skjerpet fra nyttår. De store mulighetene ligger derfor utvilsomt innen eksisterende boligmasse, og dette har ikke fått god oppmerksomhet. Hovedproblemet til at man ikke har lyktes god nok her, er at innretningen på støtteordningene ikke har truffet godt nok. Man har for eksempel ikke fått frem gode nok ordninger for å bedre selve bygningskroppen, med isolasjonsmuligheter, vinduer, tak og så videre. Andre forhold har blitt prioritert, og dette har ført til altfor få har sett nytten i å investere i de mest energieffektive mulighetene. Tilbudet har derfor ikke truffet godt nok i forhold til hva markedet har etterspurt. En annen utfordring er at tilskuddsordningen ikke er blitt godt nok kjent ute i markedet. Enova og Husbanken har her gjort mye for å få ut riktig informasjon – men det er tydeligvis ikke gjort nok ettersom den ønskede effekten ikke har kommet.

Dette gjelder ikke bare innen boligsegmentet. Heller ikke innen yrkesbygg, som også står for en stor del av den totale bygningsmassen, er man kommet langt nok – selv om det er delt ut mange millioner kroner i støtte. Ifølge riksrevisor Foss har Enova i perioden 2005–2014 bidratt med om lag 2,2 milliarder kroner til energieffektivisering i yrkesbygg. Tilskudds- og låneordningene utløser imidlertid mindre reduksjon i energibruk enn forventet.

Her må en også se på hele settet av virkemidler, samordningen mellom de ulike instansene, og ikke minst på selve informasjonsarbeidet samt hvordan man kan sikre en best mulig effekt av tiltakene – derigjennom å finne gode nok metoder for å måle den ønskede effekt.

«Alle» ønsker at vi skal bli gode på energieffektivisering i Norge, og det settes hvert år av store beløp til dette arbeidet. De ønskede resultatene har foreløpig uteblitt, noe som må føre til at vi i enda større grad må se på mulighetene innen eksisterende bygningsmasse. Det er her vi har mest å hente - men det er også her de vanskeligste oppgavene ligger - hvordan overbevise både forbruker og de proffe eiendomsbesitterene at det er lønnsomt å satse på energieffektivisering og hvilke fordeler dette gir.