Erna vil ha flere arbeidsinnvandrere

– Vi må gjøre Norge mer attraktivt for høyt utdannet arbeidskraft fra andre land, sier statsministeren til NTB.

Hun ønsker å innføre et hurtigspor for behandling av søknader fra eksperter og spesialister fra land utenfor EU og EØS-området. I tillegg vil hun gi forhåndsgodkjente bedrifter rett til å omgå systemet og «snike i køen».

I valgkampen gikk Fremskrittspartiet inn for å stramme inn reglene for arbeidsinnvandring, men Solberg regner like fullt med gjennomslag.

– Det håper jeg. Forhåndsgodkjenning av bedrifter var noe jeg lanserte som kommunalminister. Det er fortsatt en god idé, sier hun.

To tredeler

Innvandrere sto for to tredeler av sysselsettingsveksten i Norge mellom 2004 og 2012. Men i motsetning til land som Storbritannia, har kun et fåtall av arbeidsinnvandrerne til Norge høyere utdanning.

– Det kommer ingeniører hit også, men Norge er nok ikke det mest attraktive landet å komme til for folk med høy utdanning. Språket er et naturlig hinder, men mye kan bli bedre ved å gjøre saksbehandlingen enklere og raskere, sier Solberg.

Hun er ikke bekymret for at økt arbeidsinnvandring blant høyt utdannede kan føre til press på norske lønninger. I kampen mot sosial dumping viser statsministeren først og fremst til Arbeidstilsynet.

– Hvis det er ryddige forhold, tjener de det samme som nordmenn ville ha tjent, men da på begynnerstadiet, fordi de ikke har tidligere erfaring fra norsk arbeidsliv.

– Det finnes sosial dumping i Norge, men arbeidsinnvandringen gir også stor sosial mobilitet. Mange av dem som kommer hit, får en inntekt som ligger 3-5 ganger høyere enn de hadde i hjemlandet. De opplever dette som en sosial velsignelse, sier hun.

Solberg sier regjeringen har som målsetting å inkludere flere med funksjonsnedsettelser i arbeidslivet, noe som kan redusere behovet for import av arbeidskraft fra EU.

Tøffere tider

Erna Solberg forbereder velgerne på at tøffere tider kan være i vente for norsk økonomi. Produktivitetsveksten er svakere og kostnadsnivået truer konkurranseevnen, poengterer hun.

– Vi skal nedsette en egen kommisjon som skal vurdere hvordan hver enkelt sektor best kan bidra for å øke produktiviteten. Konkurransekraften skal bli bedre gjennom skattelettelser, innovasjon og kutt i kostnader som det offentlige påfører bedriftene.

Solberg varsler moderat oljepengebruk i årene som kommer, men avgir ikke noe løfte om å legge seg under 3-prosentbanen i kommende budsjetter.

– Det er viktig å bruke mindre enn handlingsregelen tillater i årene framover – gitt at økonomien ser ut som i dag. Men jeg vet ingenting om rammebetingelsene for budsjettet i 2015, så det vil være dumt å si noe konkret om nivået på oljepengebruken nå, sier hun.

God stemning

Den første julen som statsminister feirer hun hjemme i Bergen. Fridager med familie og venner kommer godt med etter travle måneder med valgkamp, regjeringsforhandlinger og budsjettarbeid.

Rundene med Venstre og KrF om statsbudsjettet ble tøffere enn ventet, sier kilder i regjeringspartiene til NTB. Men Solberg ser det ikke på samme måte.

– Det er nok en del som sitter på Stortinget som ikke har vært med på budsjettforhandlinger før. Den gode tonen fra sonderingene er der fortsatt, men det er klart at KrF og Venstre vil stå på kravene også framover.

Solberg slår fast at samarbeidet skal holdes ved like ved å involvere samarbeidspartnerne tett og holde en god dialog med stortingsgruppene. Selv har hun store forventninger til 2014 og sier følgende om hva hun regner med å få til:

– Vi skal sørge for god framgang på våre prioriterte områder. Vi skal øke norsk konkurransekraft, tette hull i det sosiale sikkerhetsnettet og bedre beredskapen.