CO2-opptak i betong- en positiv klimaeffekt

Ny forskning gir bedre forståelse av betongens evne til å ta opp karbondioksyd fra luften.

Ett pågående svenskt forskningsprojekt har som mål å kartlegge CO2 kretsløpet i sement och betong samt å få fram sikre beregningsregler og data på hvor mye CO2 som tas opp i ulike betongkvaliteter og anvendelsområder, både i byggenes bruksfase og etter riving og nedknusing av betong.

CO2-utslippene fra forbrenning og kalsinering ved produksjon av klinker og sement er godt dokumenterte og det har i lang tid vært kjent at en del av den CO2 som frigis i denne prosessen med tiden bli tatt opp igjen i betong. Opptaket av CO2 benevnes oftest som karbonatisering og fins ikke med i noen offisielle miljøregnskap. Man har heller ikke tidligere sett muligheter for hvordan man kan utvikle en teknikk som kan bidra til å øke CO2-opptak i betong og dermed bidra som effektivt klimatiltak.

Tidigere har man antatt at det kun er en mindre del av den herdede sementen som binder CO2, nemlig komponenten kalsiumhydroksid, men nå ser man at karbonatisering kan skje i en stor del av all kalk i sementen. Forskere ved CBI Betonginstitutet i Stockholm, som inngående beskriver karbonatiseringens kjemiske og fysiske forløp, mener at ca 75 % av kalkinnholdet i sementet kan omdannes till karbonat ved at det tar opp og binder CO2 fra luften.

Det svenske forskningsprosjekter kan blant annet gi svar på to viktige spørsmål:

Hvor stor andel av den CO2 som slippes ut ved produksjonen av ett tonn sement kan man beregne vil bli tatt opp igjen av den betongen som produseres av denne sementen når man tar hensyn til konstruksjonens normale levetid og etterfølgende rivning og nedknusning?

Hvor mye CO2 tas opp hvert år av de eksponerte overflatene i allerede eksisterende betongkonstruksjoner?

Det norske betongmiljøet ser naturligvis med spenning fram til svarene på disse spørsmålene og er selv i startfasen med et forskningsprosjekt med mål å avklare hvordan denne nye kunnskapen skal benyttes ved beregning av bygningers og andre konstruksjoners miljøegenskaper- når beregnet i hele levetiden.

Med denne nye kunnskapen om CO2 –binding kombinert med nye typer betonger og moderne bindemidler, vil betongkonstruksjoner dokumentere de totale miljøegenskaper både i byggefase, bruksfase og etter rivning ved gjenbruk av materialene. Dette vil kunne endre bildet av byggematerialets betydning for bærekraftig bygging.