Byggavfall – et nytt Columbi egg?

. I Firenze ble det diskutert om det var mulig å plassere en kuppel på toppen av domkirken. Arkitekten Filippo Brunelleschi foreslo at den som kunne få et egg til å stå oppreist skulle få oppgaven. Da de andre arkitektene ga opp, satte Brunelleschi egget hardt i bordet slik at det ble stående. De andre arkitektene hevdet at dette var noe de også kunne klart. Brunelleschi svarte «Ja, men dere gjorde det ikke!», og tilføyde at de også hadde kunnet oppføre kuppelen, hvis de hadde sett tegningen hans. Christofer Columbus skal senere ha benyttet samme symbolikk om enkle løsninger – derav navnet Columbi egg.

Kan vi gjøre byggavfall til et slikt Columbi egg ved å tenke utradisjonelt? Herved spiller jeg inn en mulig løsning som kombinerer bruk av betongavfall med klimatilpassing av bygg og anlegg og samtidig reduserer klimagasser i luften. Utrolig? Ja, men ikke umulig ifølge ny forskning og innovasjon.

Statistisk sentralbyrå rapporterte at vi i Norge i 2012 produserte 1,9 millioner tonn byggavfall, og av dette var ca 40% tyngre byggematerialer som betong og tegl. I en rapport fra Nasjonal handlingsplan for bygg- og anleggsavfall anslås det at mer enn 95% av dette defineres som rent avfall som med relativ enkel industriell tilvirkning kan bli til tilslag av betong – la oss kalle det ’TAB’. Dette er en viktig ressurs som bidrar til å redusere bruken av jomfruelige masser til fundamentering, bærelag og utfyllingsoppgaver.

I en ny rapport fra Norsk Betongforening har SINTEF Byggforsk og Østfoldforskning beregnet at betongen som støpes i Norge hvert år tar opp ca 165.000 tonn CO 2 i løpet av sin levetid. Denne effekten kalles karbonatisering og har vært kjent lenge, uten at det er gjort detaljerte beregninger tidligere. Forskerne konkluderer imidlertid med at dette karbonopptaket kan økes dersom betongen knuses og eksponeres mot luft. Dette gir altså en mulighet for effektiv karbonfangst og lagring i det nye produktet jeg har kalt TAB.

Klimatilpassing er en viktig oppgave for bygg- og anleggsnæringen framover. Stadig kraftigere nedbør stiller større krav til håndtering av overvann for å unngå flomskader. Det er utviklet effektive permeable industridekker i betong som sammen med systemer for vannfordrøyning i grunnen avlaster avløpsnettet. TAB – tilslag av betong – kan framstilles med stor hulromsprosent. Dermed kan slike bærelag og utfyllinger ta opp vann fra nedbørstopper og fordele det til avløpsnettet over lengre tid.

Forutsetningen for både effektiv karbonfangst og vannfordrøyning er at lagene med TAB er godt luftet i tørre perioder og kan ta opp og avgi vann effektivt ved nedbørstopper. Dette kan imidlertid gjøres via drensrørene i fyllinger og bærelag. Ja, forskerne fra SINTEF Byggforsk rapporterer faktisk at karbonopptak i den knuste betongen øker med varierende fuktinnhold.

Kanskje er den knuste betongen ikke bare et Columbi egg? Den er muligens også et Kinderegg, som i dagligtale benyttes om forhold der en får flere, gjerne tre, ønsker oppfylt på en gang? Nå er man inne i den tredje perioden for Nasjonal handlingsplan for bygg- og anleggsavfall (NHP3). Kanskje innspillene kan benyttes der?

Værsågod, ideen er servert!