Biri barneskole og barnehage

Klikk her for å sepresentasjonen av prosjektet fra magasinet Byggeindustrien

– Det ble egentlig naturlig å gjøre det sånn i og med at barneskolen og barnehagen skulle bygges så tett på hverandre. På den måten fikk vi én konkurranse, ett prosjekt, én prosjektadministrasjon og én entreprenør, sier prosjektleder Morten Normann i Gjøvik kommune, til Byggeindustrien.

Karianne Røste Omdahl har vært assisterende prosjektleder for totalentreprenøren Backe Oppland. Hun mener det har vært både effektiviserende og kostnadsbesparende å utføre skolen og barnehagen som ett prosjekt. Hun forteller at de startet prosjektering og bygging av skolen litt før barnehagen. Deretter pågikk byggingen parallelt frem til både skolen og barnehagen ble overlevert 1. desember i fjor.

– Riggkostnaden blir lavere ved å kjøre ett prosjekt, og vi har oppnådd noen stordriftsfordeler ved å kjøpe inn underentreprenører og leverandører til to prosjekter, sier Omdahl.

– Dere ha med andre ord brukt samme underentreprenører på begge bygg?

– Ja, i stor grad har vi det. Det er også en del lik materialbruk og løsninger i de to byggene, ikke minst går bruken av massivtre igjen i begge bygg, forteller Omdahl.

Fornøyd med gjennomføringen

Den nye barneskolen på Biri er bygget som en to parallell skole med plass til 392 elever, mens barnehagen er bygget med seks avdelinger med plass til 104 barn. Det er Kontur arkitekter på Gjøvik som er arkitekt for skole- og barnehageprosjektet, som samlet utgjør et areal (BRA) på nesten 7.000 kvadratmeter.

Backe Oppland har en total-entreprisekontrakt med Gjøvik kommune på 235 millioner kroner uten merverdiavgift. Entreprenøren har imidlertid gjennomført prosjektet i et samarbeid med Martin M. Bakken der antallet funksjonærer og fagarbeidere har vært cirka likt fordelt mellom de to Backe-selskapene.

Omdahl er fornøyd med gjennomføringen av prosjektet, men hun erkjenner at entreprenøren kunne vært mer heldig med oppstartstidspunket. Krigen i Ukraina startet nemlig omtrent samtidig som prosjektet og det har påvirket både prosjektkostnad og noen leveranser underveis.

Omdahl forteller at prosjektet også fikk en litt treg start da planlagt masseutskifting på tomten var mer omfattende enn forespeilet. I tillegg oppsto det noen forsinkelser under montasjen av massivtre, ifølge entreprenøren

– Jeg synes vi har løst humpene på veien på en god måte, og alt i alt er vi fornøyde med måten vi har klart å drifte prosjektet og dra det inn igjen. Vi overleverte med null feil, og vi opplever at både byggherre og brukere er fornøyde med prosjektet og kvaliteten, sier Omdahl.

Hun får støtte av prosjektleder Morten Normann i Gjøvik kommune, som beskriver det som et bra prosjekt for kommunen.

– Vi har hatt en god dialog med totalentreprenøren og vi har fått god kvalitet til avtalt tid. Det vil alltid være noe småtteri som dukker opp når man tar over et nytt bygg, men inntrykket er at ting fungerer, sier han.

Har fått det til å flyte

Karianne Røste Omdahl legger vekt på at godt samarbeid og en ryddig dialog med både under-entreprenører og byggherre, har vært viktig for å få parallelbyggingen til å flyte. Hun mener også funksjonærteamet har fungert bra sammen.

– Jeg føler vi har lykkes med koordineringsjobben som følger med det å ha to prosjekter i ett. Det blir noen logistikkutfordringer når både vi og våre underentreprenører skal jobbe i to bygg samtidig. Det har vært viktig å ha en god dialog hele veien, ikke minst har et godt samarbeid med de store tekniske entreprenørene vært en suksessfaktor, sier hun.

Tre-føringer

Både skole- og barnehagebygget bærer preg at det ligger føringer i Gjøvik kommunes klima- og miljøplan om å bygge i tre. Begge bygg har bæresystem i massivtre, og i skolebygget er det både yttervegger og en del innervegger i massivtre. Omdahl forteller at både den omfattende bruken av massivtre og det meste av andre løsninger og materialvalg, var bestemt da Backe sikret seg totalentreprisen i prosjektet.

– Byggene var veldig detaljert beskrevet da vi vant prosjektet. Det kunne nesten vært en beskrevet entreprise. Gjøvik kommune visste hva de ville ha og dermed ble dette en totalentreprise med få muligheter til å påvirke materialvalg og løsninger, sier hun.

Morten Normann i Gjøvik kommune, sier det er kommunen som skal drifte og bruke byggene og derfor ønsker de å vite hva vi får.

– Kommunen har en stor bygningsmasse og basert på mye erfaring vet vi for eksempel hvilke overflater vi vil ha og hvilket teknisk anlegg vi ønsker oss. Det gir utslag i konkurransegrunnlaget, sier han.

Miljøkrav

Han opplyser at også miljøkravene i prosjektet var satt, og dermed ikke noe entreprenørene konkurrerte om.

– Miljøkravene lå i beskrivelsen. For eksempel satte vi krav til at det skulle bygges i tre, prosjektet skulle kobles på fjernvarmeanlegg, det skulle installeres solceller, og det skulle bygges med passivhusstandard, forteller kommunens prosjektleder.

– Er det kun miljøhensyn som ligger til grunn for den omfattende bruken av massivtre?

– Ja, i utgangspunktet er det ønske om å redusere CO2-utslipp i byggefasen som ligger bak valget, men det følger jo også med andre positive sideeffekter med tre knyttet til innemiljø og den generelle opplevelsen av bygget, sier Normann.