Aldri brukt mer penger på infrastruktur - men mange har tøffe tider

Torsdag kom meldingen om at den tradisjonsrike anleggsvirksomheten K. A. Aurstad måtte melde oppbud. Dermed står 212 personer uten arbeid og går julen i møte med en usikker periode foran seg. Selskapet har hatt økonomiske utfordringer den siste tiden – og ledelsen trekker frem et tap på 80 millioner kroner på en underentreprenise på et prosjekt i Trøndelag som utslagsgivende for at de ikke kunne drive videre. For et selskap som om omsatte for rundt 392 millioner kroner i fjor blir dette tøft å bære.

K. A. Aurstad er ikke de eneste som har det tøft i tidenes anleggsmarked. Som tidligere kommentert sliter flere av de store anleggsentreprenørene med tøffe marginer – og det er spesielt innen veimarkedet de sliter med å tjene penger. Både konsernsjef Arne Giske i Veidekke og Petter A. Vistnes, sjef for BetonmastHæhre Anlegg, påpekte under en konferanse i forrige uke, at om de ikke hadde hatt en solid likviditet og tilhørt et solid konsern hadde de ikke kunnet overlevd i et slikt marked. Giske sa de ikke har tjent én krone på veibygging de siste ti årene.

Dette sier med all tydelighet at det ikke er noen automatikk i at marginene blir gode med høy anleggsomsetning – og et samlet anleggsmarked vi aldri tidligere har sett. Det er et sammensatt bilde som kan forklare utfordringene vi nå ser innen deler av denne sektoren – men kontraktene blir stadig større og mer kompliserte – og rollene mellom både entreprenør og byggherre samt underentreprenørene vil gjennom denne raske utviklingen vi har sett i dette markedet kunne bli utfordret på en rekke områder. Dette vil kunne påvirke en rekke selskaper – ikke minst for de som har en utfordrende likviditet.

Selv om markedet aldri har vært større innen anlegg - i år skal det totalt omsettes for nærmere 120 milliarder kroner - er det også deler av landet som utfordres med for få oppgaver å regne på. Nylig ropte flere entreprenører på Sør-Vestlandet et varsku om at aktivitetsnivået er meget lavt og at det er knallhard kamp om alle jobber – store som små. Det er mange store jobber på vei – men nå må de permittere. De etterlyser en bedre planlegging der kontraktene spres over et større tidsrom - nå kommer for mye samtidig - og perioden man nå er inne i er mer enn utfordrende.

Det er viktig at man nå klarer å se på det overordnede bildet innen anleggssektoren. Selv om milliardene strømmer på og flere gjør det meget godt - er langt fra alt bare rosenrødt. Det er viktig både for byggherrene og entreprenørene - og samfunnet for øvrig, at vi har et sunt marked innen realiseringen av landets infrastruktur. Nå kan det synes som om ikke alt er som det burde være. Høy aktivitet i seg selv er ikke nok - man må få en god balanse i oppgavene som kommer – og få til et samarbeidsklima der det er mulig å tjene penger og dermed kunne videreutvikle denne vekstnæringen. Det burde ikke være slik at så mange har utfordringer i tidenes infrastruktursatsing.