Ny handlingsplan for trafikksikkerhet sparer liv

Statens vegvesen, Politiet og Trygg Trafikk la fredag frem en felles handlingsplan for å redusere antall drepte og alvorlig skadde i trafikken.

Med utgangspunkt i Nasjonal transportplan (NTP 2002-2011) og strategiplanen Trafikksikkerhet på veg 2002-2011 konkretiserer etatene nå innsats og virkemidler i trafikksikkerhetsarbeidet. Virkningen av tiltakene er beregnet til minst 100 færre drepte og 300 færre hardt skadde i 2012. - Med denne planen ønsker de tre etatene å presentere effektive trafikksikkerhetstiltak det skal satses på i tiden fremover, sier vegdirektør Olav Søfteland. Planen omfatter tiltak rettet mot både vegnettet, kjøretøy og trafikanter, og samlet innsats fra de tre etatene vil forhåpentligvis gi en betydelig nedgang i antall drepte eller hardt skadde, sier Søfteland. Vi håper å se resultater av handlingsplanen i løpet av kort tid. - Vi har arbeidet lenge for å få til en felles handlingsplan, så dette er et historisk dokument, sier direktør Leif Agnar Ellevset i Trygg Trafikk. Det er to ting som er spesielt positivt med planen: at trafikantene er kommet mer i fokus, og at HMS-siden er et satsingsområde. For øvrig får planen stor betydning for både kommunalt og fylkeskommunalt trafikksikkerhetsarbeid, sier Ellevset. Nasjonal handlingsplan for trafikksikkerhet er, sammen med politiets strategiplan for trafikksikkerhetsarbeidet, politietatens viktigste redskap for å oppnå større trygghet på vegene. - Politiets trafikkontroller har som formål å øke trafikantenes lovlydighet. Ved å være på vegene, er vi der hvor folk er. Da forstår folk at oppdagelsesrisikoen er stor, dersom de skulle føle seg fristet til å gjøre noe galt. På den måten påvirker vi trafikantenes handlingsmønster, sier politidirektør Ingelin Killengreen. Hun legger til at innsatsen på vegene også er med på å avdekke andre typer kriminalitet. Nullvisjonen om ingen drepte eller livsvarig skadde i trafikken er lagt til grunn i arbeidet med trafikksikkerhetsplanen. I planen er følgende sentrale tilstandsmål definert for 2011: - Minst 85 % av førerne skal overholde fartsgrensene - Ikke mer enn 2 % av alle kontrollerte førere skal få beslaglagt førerkortet på grunn av kjøring i ruspåvirket tilstand - Minst 97 % av alle førere og passasjerer skal være sikret med bilbelte/barnesikringsutstyr - Minst 90 % av barn og 75 % av unge og voksne skal bruke sykkelhjelm - Minst 90 % av syklistene skal bruke lys i mørket - Alle barn og minst 50 % av unge og voksne skal bruke refleks - Minst 95 % av førere av tunge kjøretøy skal ha gyldig kompetansebevis - Minst 95 % av tunge kjøretøy skal ha godkjent bremsevirkning og godkjent sikring av last - Sikkerhetsnivået skal heves på 1700 km av det mest ulykkesutsatte vegnettet Dersom disse tilstandsmålene nås, vil mer enn 100 liv spares i trafikken årlig, og 300 færre vil bli hardt skadd. Tiltak for å nå disse målene vil derfor bli prioritert. I tillegg er det satt et mål om at antall drepte og hardt skadde i aldersgruppen 17-25 år skal minst halveres. Tiltak på vegnettet Når nye stamveger skal bygges, skal den nye stamvegnormalen, som er utarbeidet med nullvisjonen som premiss, brukes. Videre skal det gjennomføres trafikksikkerhetsrevisjon av planer for vegprosjekt i perioden 2002-2011. Nesten 680 km av de mest ulykkesutsatte riksvegene skal gjennomgås mht trafikksikkerhet, og strakstiltak skal settes i verk i perioden 2002-2005. Statens vegvesen vil også satse mer på drift og vedlikehold som salting, feiing, utbedring av vegskuldre og merking med profilerte linjer. Fartsgrensene i boliggater og sentrumsgater der det ikke er tilstrekkelig sikrede kryssingsmuligheter for fotgjengere og syklister bør reduseres til 30 km/t. Fakta: Trafikkulykker krever hvert år om lag 300 menneskeliv. I tillegg blir rundt 12 000 personskader rapportert til Politiet. Tar man hensyn til en underrapportering av personskadeulykker, vil antallet personskader i vegtrafikken være i størrelsesorden 40 000 hvert år. I tillegg registreres det årlig om lag 250 000 forsikringsskader uten personskade. Trafikkulykker utgjør således et stort samfunnsproblem, både i form av materielle skader, og ikke minst i form av menneskelige lidelser.