Les Byggeindustrien digitaltDet er første gang slike geoelektriske målinger gjøres fra helikopter i forbindelse med vegutbygging i Norge. Målet er å finne svar på hva som befinner seg under bakken, hvor langt ned må man for å finne grunnfjell og hvor mye av løsmassene er ustabil og skredfarlig kvikkleire.
Kvikkleire har et lavere saltinnhold enn andre typer leire. Dette gjør det mulig å se forskjell når man sender elektromagnetiske bølger gjennom bakken og måler motstand i materialene.
– Hensikten med de helikopterbaserte målingene er først og fremst å få et raskt overblikk over hvor langt ned det er løsmasser, og hvor grunnfjellet befinner seg langs den nye vegtraséen, forklarer teknisk ekspert Steinar Hermann i Norges Geotekniske Institutt (NGI) i en pressemelding.
Han er geoteknisk og ingeniørgeologisk rådgiver på prosjektet.
– Dernest ønsker vi å teste mulighetene for å få fram informasjon om lagdeling og løsmassestruktur gjennom disse målingene. Uansett vil det være nødvendig å kombinere dataene med funn fra konvensjonelle grunnboringer, for at vi skal kunne danne oss et fullgodt bilde av grunnforholdene. Vi har tro på at de helikopterbaserte målingene vil forenkle og forbedre kartleggingen og i stor grad begrense behovet for vanlige grunnboringer, sier Steinar Hermann.
De elektromagnetiske målingene blir utført av det danske selskapet SkyTEM Surveys, som har spesialisert seg på kartlegging av strukturer under jordoverflaten over hele verden. Helikopteret flyr ca 60 meter over bakken.
En stor ramme med påmontert måleutstyr henger under helikopteret, som vil fly flere ganger fram og tilbake for å kartlegge den 200 meter brede korridoren som vegtraseen planlegges innenfor. Tolkingen av måleresultatene vil bli utført av NGIs fageksperter på slike målinger.
– Hvis vi får klarvær og god sikt, vil målingene sannsynligvis starte torsdag 24. januar, forklarer Arvid Kr. Sagbakken i Statens vegvesen, prosjekteringsleder for utbyggingen av E16 Kløfta – Kongsvinger.
I løpet av noen uker vil dataene fra målingene være analysert, og det vil bli utarbeidet 3D-modeller av fjelloverflaten og kvikkleireforekomstene.
– Vi ser for oss at denne typen målinger kan forenkle og revolusjonere metodikken ved grunnundersøkelser i en tidlig fase av prosjektene. Det gjelder i første rekke ved utbygging av veg og jernbane, og der man raskt trenger å danne seg et bilde av grunnforholdene i store områder, sier Andreas Aspmo Pfaffhuber, avdelingsleder geokartlegging i NGI.
NGI er underleverandør til COWI as, som har totalansvar for utforming av reguleringsplan for den aktuelle strekningen. Reguleringsplanen skal være ferdig i 2014, og vegstrekningen ventes å være ferdig utbygd i 2019,
I Norge har man tidligere gjort lignende målinger av grunnforholdene ved å legge ut strømførende elektroder på overflaten, noe som utgjør en mer omstendelig og omfattende prosess. Ved ett tilfelle har NGI tidligere gjort resistivitetsmålinger fra helikopter i Norge, da for å måle skredfare i en fjellside ved Flåm. Norges geologiske undersøkelse NGU bruker et tilsvarende system for å kartlegge i forbindelse med malmleting i Nord-Norge. I Danmark og Finland er grunnforholdene over store deler av landet kartlagt på denne måten.
– Vi er spente på den nye teknikken for registrering av grunnforhold. Om det viser seg at metoden kan forenkle det videre arbeidet med grunnundersøkelser, ser jeg ikke bort fra at andre prosjekter også vil prøve denne metoden i fremtiden. Vi kommer ikke unna tradisjonelle grunnboringer, men mye kan tyde på at vi i alle fall kan redusere disse betraktelig, sier Arvid Kr. Sagbakken