Kartlegger sårbarhet for klimaendringer

Regnet faller både på fattig og rik. Men fattigfolk rammes som oftest langt hardere av klimarelaterte naturkatastrofer enn de mer velstående.

– Flere studier etter naturkatastrofer viser at alder, kjønn, etnisitet og inntekt har mye å si for evnen til å takle en krisesituasjon, sier professor Haakon Lein ved Geografisk institutt, NTNU.

Forskere ved instituttet har tidligere utviklet en sosial sårbarhetsindeks. Nå har de også laget en fysisk sårbarhetsindeks, som viser hvilke områder som er mest utsatt for naturulykker som flom, ras og skred.

– Ved å se de to sårbarhetsindeksene sammen, får vi en mer helhetlig forståelse av hvor sårbare lokalsamfunn i Norge er for naturulykker, sier Lein.

Rødt på finnmarkskysten
Resultatet er blitt et sårbarhetskart for hele landet. Det kombinerer fysiske og sosiale forhold, for å se hvilke områder som er mest og minst sårbare for klimaendringer.

Kystkommuner i Finnmark, Nordland, Trøndelag og Vestlandet er blant dem som lyser rødt på kartet. Det betyr høy sårbarhet. Men også enkelte kommuner i Hedmark og Oslo kommer ganske høyt på sårbarhetsindeksen. Her er det like mye den sosiale sårbarheten som slår ut. Mange eldre og mange ikke-vestlige innvandrere øker den sosiale sårbarheten.

Sårbarhetskartet dekker alle landets 429 kommuner. I trøndelagsfylkene er det også laget kart ned på kretsnivå.

Klimatilpasning
Regjeringen har varslet en stortingsmelding om klimatilpasning i løpet av våren. Men trolig vil kommunene fortsatt selv ha hovedansvaret for å tilpasse seg et klima i endring. Det har blant annet konsekvenser for vann og avløp, og ikke minst for arealplanlegging. Kommunene skal også ha beredskapsplaner.

Lein håper sårbarhetskartet kan bli et redskap for kommuner og fylkeskommuner, både i planlegging og beredskapsarbeid.

– Dette har vært et forskningsprosjekt, og kartet er nok ikke så detaljert som arealplanleggerne i kommunene kunne ønske seg, sier Lein.

– Men vi arbeider videre med å utvikle et interaktivt kart, en åpen løsning der kommunene selv kan gå inn og påvirke ulike variabler og drivere, for å se hvordan slike endringer slår ut, sier Lein.

Mer detaljert
Forskerne arbeider også med å lage mer detaljerte sårbarhetskart for hele landet, på samme måte som for trøndelagsfylkene. Dette er del av et fellesnordisk prosjekt under Nordisk senter for klimatilpasning (Nord-Star).

Arbeidet med sårbarhetskartet er finansiert av Norges forskningsråd.

– Forskningsrådet jobber med å få fram kunnskap om klimatilpasning i Kommune-Norge, og for at kommunene skal få den kunnskapen de trenger. Nå har vi en offensiv satsing der vi ønsker å dra inn alle departementer, slik at alle samfunnssektorer får dekket sine behov, sier forskningsrådets direktør Arvid Hallén.