Trekker norske byggherrer tunnelbransjen i feil retning?

Etter raset i Hanekleivtunnelen og problemene i Oslofjordtunnelen, har det vært et sterkt økende fokus på hvordan vi driver tunneler i Norge.

Frode Nilsen

Administrerende direktør
Leonhard Nilsen & Sønner AS

Andre gjestekommentatorer

Baard Schumann, Selvaag Bolig

Egil Skavang, Arkitektbedriftene

Knut Jonny Johansen, Faveo prosjektledelse

Frode Nilsen, LNS

Johan Arnt Vatnan

Terje R. Venold, Veidekke

Terje Moe, Gustavsen, Statens vegvesen

Peter Gjørup, NCC

Anne Marit Bjørnflaten, Ap

Jon-Erik Lunøe, OBOS Prosjekt

Ole Wiig, NSW

Steinar Gullvåg, AP

Bjørn-Erik Øye, Prognosesenteret

Morten Christensen, MajaTeknobygg

Hanne Rønneberg, SINTEF Byggforsk

Stein Tosterud, Unicon

Sven Chr. Ulvatne, Backe Entreprenør Holding

Trygve Slagsvold Vedum, Sp

Elisabeth Enger, Jernbaneverket

Jan Eldegard, byggutengrenser.no

Jon Sandnes, EBA

Kyrre Olaf Johansen

Øyvind Halleraker, Høyre

Trond Johannesen, MEF

Martin Mæland, OBOS

Liv Kari Skudal Hansteen, RIF

Frank Ivar Andersen, Byggmesterforbundet

Kim Robert Lisø, Skanska Teknikk

Tale Halsør, ZERO

Thor Eek, NBBL

Morten Lie, Direktoratet for byggkvalitet

Per Arne Bakken, Nordbohus

Øyvind Skarholt, Byggevareindustriens Forening

Tore Frellumstad, Abelia

Per Jæger, Boligprodusentenes Forening

Enkelte har hevdet at dette var Norsk Tunnelteknologis endelikt og det endelige beviset på at vi bygger våre tunneler etter feile metoder. Det er imidlertid grunn til å nevne at problemene i nevnte tunneler ikke skyldes bruk av Norsk Tunnelteknologi, men snarere mangel på bruk av denne. Den geologiske kartleggingen var for dårlig og det ble brukt feil type og omfang av permanentsikring. I Hanekleivtunnelen var det særdeles graverende, all den tid man visste man gikk gjennom en svelleleiresone og ikke tok konsekvensene av dette. Mange grep er blitt gjort i kjølvannet av dette og vi som entreprenører opplever et betydelig høyere fokus fra byggherrer på geologisk kartlegging og permanent sikring. Både byggherrer og entreprenører har drevet med kompetanseheving på sine medarbeidere. Dette har vært riktig og helt nødvendig. Byggherrene har også ansatt et betydelig antall nye medarbeidere på alle nivåer. Selvfølgelig kan ikke alle ha tunnelbakgrunn, men for bransjen er det grunn til å være bekymret siden mange av de viktigste avgjørelsene tas av personer med liten eller ingen kjennskap fra bygging av tunneler og Norsk Tunnelteknologi.

Mange av tunnelene som er blitt bygget de siste tiårene har et fått stort behov for vedlikehold og dette har ført til et uakseptabelt høyt kostnadsnivå. Hovedårsaken til dette er at det er valgt billige og dårlige løsninger. Statens vegvesen har for tiden "Moderne vegtunneler” ute på høring med frist 15. februar. Dette er i all hovedsak et godt dokument, men på et vesentlig punkt mener jeg at utviklingen går i helt feil retning. Det er høringsutkastet foreslått at tunneler med ÅDT > 4000 skal ha «Helststøpt tunnelhvelv». I løsningen for helstøpt tunnelhvelv skal det stilles høyere krav til kontursprengning, det skal sikres på samme måte som tidligere, selve vanntettingen utføres med membran og utenpå membranen skal det være en uarmert betongstøp på 250 – 600 mm. Det hevdes at dette vil medføre en kostnadsøkning på 15 – 30 %. Jeg tror at de aller fleste vil mene at dette er et alt for optimistisk anslag. I beste fall snakker vi en kostnadsøkning på 50 %, men mest sannsynlig langt over 100 %. Byggetidene for prosjektene vil gå betydelig opp. Man kan selvfølgelig prøve å gjøre dette parallelt med tunneldrivingen, men dette vil føre til en ineffektiv drift både på tunnelarbeidene og utstøpingen. Ut fra et HMS-perspektiv skal man utføre farefulle parallelle arbeidsoppgaver, særlig under utkjøringen er det lett for at det oppstår sammenstøt og det skal jobbes i gasser som etter all sannsynlighet overstiger de fleste grenseverdier! Helstøpt tunnelhvelv er en meget arbeidskrevende operasjon som vil kreve et betydelig antall manntimer pr. meter tunnel. Med den timelønnen som norske entreprenører må betale for sine ansatte, sier det seg selv at mye av den norske konkurransekraften forsvinner. Norske entreprenører er i all hovedsak mer effektive i tunneldriving enn våre utenlandske konkurrenter, men dette forspranget taper vi i forbindelse utførelse av helstøpt tunnelhvelv. Tunnelmarkedet i Norge ligger åpent for utenlandske konkurrenter. Norske entreprenører og tunnelarbeidere vil slite for fortsatt være konkurransedyktige.

Konseptet helstøpt tunnelhvelv kommer fra Mellom Europa og vært brukt særlig i Sveits. I Europa forlates imidlertid i stor grad dette konseptet mens man på ser mot Norge hvordan vi gjør det her. Hvorfor skal vi innføre en dyr og ineffektiv metode som store deler av Europa forlater? Norge er en stormakt innenfor tunneldriving med nærmere 6000 km tunnel og i 2012 ble det sprengt ut ca. 6 mill. m3. I Sveits har de ca. 2000 km tunnel og tas det ut ca. 2 mill. m3 i året (det meste fra TBM). Å ta ut disse 2 mill. m3 koster ca. 600 mill. Euro. Dette gir en pris pr. m3 på ca. 2.250 pr. m3! Her er selvfølgelig mange kostnader inkludert, men selv om Norge flommer over av penger så har vi kort og godt ikke råd til å havne på et slikt kostnadsnivå! En direkte sammenligning med Sveits er det nesten dobbelt så dyrt å bygge tunneler i Sveits som i Norge!

I Norge utnytter vi bergmassens egenskaper, med selvbæring og tetthet som de viktigste elementene. Dette er metoder som vi har utviklet gjennom lang tid fra driving av gruver og tunneler, særlig vannkrafttunneler. Vi har alltid noe å lære fra utlandet, men vi må også stole på og videreutvikle våre egne metoder. Det har vi lange tradisjoner for i Norge, vi har kompetanse, kunnskaper og kreativitet for å utvikle nye metoder. Men det betinger et godt samspill mellom byggherrer, entreprenører og konsulenter.

Det er også grunn til å frykte at det vil bli spart på sikring og injeksjon under tunneldrivingen selv om det hevdes at det skal sikres på samme måte som tidligere. Det kan lett utvikle seg en kultur at dette ikke tas seriøst nok når man likevel skal bruke full utstøping senere.

Selv om løsningen garanteres i 100 år, vil det være naivt å tro at ikke også denne løsningen vil kreve ettersyn og vedlikehold. Og skulle uhellet likevel være ute vil det bli en betydelig dyrere og mer omfattende operasjon for å reparere hvelvet.

Det finnes en rekke andre argumenter for ikke bruke helstøpt tunnelhvelv i fremtiden. De tyngste fagpersonene i Norge advarer mot metoden. Det bør norske byggherrer lytte til!